Gråt, baby

Cry baby
Cry baby handler om ei jente på 15 år som har et litt spesielt liv. Moren snoker i tingene hennes og faren drikk seg til daudes. Ho fekk ei dag bok som ho vart kjempeglad for, ei bok med blanke ark som berre ho skulle skrive i, om alt ho trong som ho ikkje kunne sei til nokon. Ho hadde ein bestemt plass til den boka, og ein dag var den boka flytta på. Ho tok boka, reiv ut arka og kjefte på mora fordi det måtte være ho .På skulen hadde ho mange venner. Og ein spesiell gut. Han heite Andreas. Han kom bort til ho og sette capsen sin på hovudet hennes og klemte ho sånn ut av det blå. Ho tenkte på han heile tilden. Det var haustferie og ho og vennane vart invitert på fest hos Andreas, fordi foreldra hans var vekke. Ho og veninna gjorde seg klar til å dra på festen og skulle drikke.

Det var ei god bok. Ho var lett og lese og å leve seg inn. Men var litt vanskeleg og udetaljert og trist på noen få sider. Slutten var litt spesiell, fordi gjennom heile boka så handla det om alt det triste, og alt som var så vanskeleg. På dei siste sidene skjedde alt så fort. Det var lite sannsynlig og lite troverdig. Eg trur ungdommer kan oppleve noko sånt, men forfatteren klarte ikkje og få meg til å tru på da lika vel på slutten. Den kunne vore litt meire detaljert på slutten. Terningkast 4

jeg synest den boka var følsom, masse følelser og trist. men den var litt god også fordi det var lett og forstå, lett og lese. det var veldig sansynlig det som skjer at moren snoker i sakenme hennes og hun blir sint, og at hun er veldig forelska og drar på fest og drikker. hun synest synd på seg selv fordi faren drikker seg til dødes og moren bryr seg ikke, men hun har mangen venner da. det er en happy ending men litt tar fordi det er bare plutseli slutt. den fanget iikke meg helt.

Daniel Sagstuen
02.12.15
Gråt, baby av Kari Saanum

Hovedpersonen i denne boka her er Kaia som er 15 år gammel. Hun er ei helt vanlig jente som går på skole, henger med vennene sine og finner på ting, men utenfor fritiden så har hun litt problemer med familien sin.

Mitt første inntrykk av denne boka her var at den virka litt små kjedelig og litt tam på starten, men når du kom i gang med lesingen, så ble det gradvis bedre. Denne boka her er veldig enkel og lese og den er forståelig også. Sjangeren av denne boka her er ikke lett og si hva den passer til, men den virker litt trist og man kan si at det er noe spenning i den.

Det var noen få ganger jeg måtte stoppe litt opp og tenke over hva er det som skjer nå, men ellers så gikk det veldig bra.

Til slutt så vil jeg si at boka var ganske bra og den har en bra handling. Det er til tider spenning i denne boka her, men jeg vil ikke si at man skal forvente spenning av denne boken her for det er en slags dokumentar synes jeg. Den var litt småkjedelig til tider synes jeg og det er ikke en bok for meg, men skal jeg være kritisk så synes jeg at dette her var en bra bok og den har en handling fra start til slutt. Jeg anbefaler denne boken her for jenter og selvfølgelig så kan gutter lese den og. Jeg vil gi terningkast 5 for denne boken her og jeg vil nominere denne boken for årets ungdomsbok.

Gråt, baby
Gråt, baby er en ok bok, den er enkel å lese men den er sååååååååååå kjedelig. det er ikke noe spenning og ingen twists.
Jeg gir den terning kast 3

Sinna på mamma, pappa og livet
Gråt, baby er en oppfølger til den første romanen ‘Elefanten i rommet`. Forfatteren heter Kari Saanum og forlaget til boka er Dreyers Forlag 2015.

Boka handler om en jente som heter Kaia og hun er femten år gammel. Kaia er sint på både moren og faren sin fordi at faren drikker masse og moren snoker i sakene hennes. Faren hennes holder på å dø fordi at han drikker så mye, så hun vil at han snart skal stoppe. Hun elsker en sang som heter Cry Baby av favorittartisten hennes Janis, og den sangen er den eneste som kan trøste henne.
Boka starter med at hun forteller om livet sitt og veldig mye om den røde dagboka som hun har i hånda si, og at faren skal på en klinikk for de som ruser seg.
Spenningskurven ligger vel egentlig på samme sted hele tiden, fordi at jeg ikke synes at boka er spennende. Det eneste stedet som er høydepunktet i boka er vel når hun møter Andreas, og de snakker sammen. Andreas vil bli sammen med Kaia, men at hun ikke vil bli sammen med han. Handlingen i boka er ganske forutsigbar synes nå jeg.
Boka slutter egentlig ganske brått, og den er ikke så spennende på slutten. Jeg synes at det var veldig forutsigbart med den siste setningen som hun sa, fordi det var det jeg tenkte skulle skje hele tiden.
Boka var ganske lett å leve seg inn i for det som skjer i boka er noe som faktisk kan skje her i virkeligheten, og det skjer sikkert allerede i mange barns hjem. Det er vel mest indre spenning i boka, for jeg følte ikke noe spenning uten på når jeg ikke leste, det var vel bare at jeg levde meg inn i boka når jeg leste den.
Språket og karakterene passer bra sammen, begynnelsen og midten, men slutten er ganske så rar.
Jeg har hørt om andre bøker som denne, men jeg har aldri lest en bok som denne før, for jeg interesserer meg ikke så mye i romaner. Jeg tror ikke at denne boka er en del av en trend som ungdommer liker for den er ikke så spennende, og det er de bøkene som er en del av en trend som er mest spennende.
Jeg synes at boka er ganske troverdig, fordi at det er samme miljø der som her, og at det som skjer med familien hennes skjer her i virkeligheten i dag.
Jeg synes at boka var lett å lese, fordi det var sånn passe stor skrift og ikke så mye skrift på hver side. Det var litt blanding av lange og korte setninger, men det var mest korte. Jeg synes at språkbruken passer til bokas innhold, men boka er ikke blitt skrevet med et så spesielt interessant innhold.
Boka handler jo om en jente som har familieproblemer og et lite gutteproblem, og jeg tror at forfatteren har skrevet boka fordi at det er mange som sliter med familieproblemer hjemme den dag i dag. Boka har ikke så mye å si for meg, fordi at jeg ikke sliter med de problemene som hun sliter med.
Det som irriterte meg med boka var at hun sang på en sånn sang hele tiden som heter Cry Baby, og den sangen gir ikke noe mening med resten av historien bare at det er den eneste sangen som trøster henne.
Jeg anbefaler ikke denne boka for folk på min alder, fordi jeg leste den med en venninne som heller ikke likte den, og den falt ikke i min smak. Jeg synes ikke det var vanskelig å legge fra seg boka, fordi jeg likte den ikke så mye og jeg synes ikke at den var ikke noe spennende.
Jeg gir den terningkast 2. Jeg synes ikke at den bør nomineres til Uprisen.