Gråt, baby

Gråt, baby av Kari Saanum
Terningkast: 4

I denne romanen blir vi presentert for femten år gamle Kaia. Hun er sint på mamma som bare synes synd på seg selv, og sint på pappa som bare drikker og drikker. Midt oppe i dette kaoset av et liv med kun favorittmusikken på ørene og et varmt bad som trøst, kommer Andreas inn i bildet.

Jeg gledet meg lenge til å lese denne boka, som er oppfølgeren til boka Elefanten i rommet, men da jeg så de korte setningene og kapitlene ble jeg litt skuffa. Jeg er en person som liker at bøker ikke bare beskriver skjelettet av en historie. Det er noe jeg føler det er mye av i denne boka. Jeg ville likt om boka gravde mer i historien, slik at vi som lesere kan få mer utbytte av det. Jeg føler historien ble litt gjemt bak den lettleste skrivemåten.
Historien er sterk, men også rørende. Den har et viktig tema, og jeg synes det er bra at det blir formidlet på denne måten. Mange unge kan også kanskje kjenne seg igjen i noen ting i denne boka. Jeg fant meg selv sitte med en klump i halsen på mange tidspunkter under lesingen. Jeg vet godt med meg selv at tårene fort hadde begynt å renne, hadde boka gått mer inn i historien enn den gjør.

Gråt, baby er en lettlest bok jeg tror mange kan klare å leve seg inn i. Historien er sterk, men leseropplevelsen kunne blitt enda sterkere dersom beskrivelsene hadde vært bedre, og forfatteren hadde gitt leseren enda mer å tenke på.

<<Cry baby, cry baby, cry baby>>

Kjem faren til å dø? Eller vil han overleve? Vil det skje noko mellom Kaia og Andreas? Kaia er femten år og er lei og deprimert over livet sitt. Ho er lei av faren som er avhengig av alkohol og mora som snokar i tinga hennas. <<Gråt, baby>> er fristtåande oppfølginga til <<Elefanten i rommet>> frå 2013.

Mi oppleving av boka er at ho var litt for enkel for meg å lese. Det er som om forfattaren ramsa meir opp enn ho skriv historie.

Eg har lese noko liknande før i <<Et helt halvt år>> av Jojo Moyes. Her er også liv og død tema. Orda er veldig lette og forståelege, det er ikkje lange ord i det heile tatt.

Mine forventingar var ikkje so høge for denne boka, men eg hadde forventa meir kjærleik og meir drama omkring dagboka hennar. Eller at det skjedde noko meir dramatisk mellom ho og mora hennar.

Spenninga held forfattaren heilt passe. Du får vite meir i midten av boka enn du får vite på slutten. Så eg synest at forfattaren misser litt av spenninga mot slutten så boka vart meir kjedeled.

Boka passar meir for folk på mellomtrinnet. Ho blir for kjedeleg for ungdommen. Likte ikkje heilt måten forfattaren skreiv på. Det blei for mykje oppramsing, og for korte setningar. Men eg likte då ho gjen tok <<cry baby, cry baby, cry baby>>, som er ein song forfattaren brukar ofte gjennom teksten.

Eg gir boka ein 3, fordi ho blei litt for kjedeleig og barnsleg for meg.

Vil ha mer

«Gråt, baby» er en ungdomsroman om ei jente som heter Kaia og er 15 år. Faren er rusmisbruker og moren er alltid sinna. Boka er full av spenning og drama. Det var helt umulig å legge boka fra seg, fordi det alltid var nye vendingspunkter og spenningstopper. Den var veldig lettlest, fordi det var ingen vanskelige ord. Historien var bra, men starten var litt treg. Kari Saanum kunne begynt tidligere med hovedhandlingen. Jeg klarte å leve meg inn i boka, fordi fortellingen var veldig troverdig. Temaet bak boka er noe som skjer med ungdommer over hele verden. Boka fikk følelsene min fram, både sinne og tristhet. Jeg synes boka kunne vært litt lengere enn de 119 sidene. Boka var unik, fordi jeg har aldri kommet borti en lignende bok før. Jeg mener boka burde bli nominert til uprisen, den kan kanskje til og med vinne uprisen. Jeg gir boka terningkast 5, fordi det var en fantastisk bok, men den burde vært lengere. Jeg vil anbefale bok til ungdommer som er 13+ og liker spenningsbøker.

GRÅT, BABY
Jeg synes at boka var veldig bra, og at forfatteren var veldig flink til å skrive. Det var ikke så mye tekst, og det var bra. Hvis det blir for mye tekst kan det bli kjedelig. Forfatteren beskrev godt hva som skjedde, og hva Kaia tenkte og gjorde. Det var også veldig spennende hva som skjedde videre med Kaia og Andreas, og med mammaen og pappaen.
Jeg anbefaler boka til de mellom 13 og 16 år. Jeg gir "Gråt, baby" terningkast 4.

Janis Joplin, badekaret og Andreas?

«Gråt, baby» er en ungdomsroman skrevet av Kari Saanum. Boka er på omtrent 120 sider, med korte setninger skrevet i små avsnitt. I romanen blir vi kjent med 15 år gamle Kaia, som er sinna på livet. Pappa drikker. Mamma må ha kontroll. Marte bryr seg bare om kjæresten sin. Hvorfor må alt være så vanskelig? Det eneste som hjelper er Janis Joplin og badekaret, tappet med glovarmt vann. Ingenting annet. Eller?
Boka har et lett språk, med lite replikker. I avsnittene står det mest om hva Kaia føler. Handlingen kan til tider være tam. Språket er ikke særlig varierende.
For meg var dette en handling jeg har lest om i utallige andre bøker, bare med en liten vri. Jeg følte at man måtte kunne klare å lese litt mellom linjene for å følge handlingen. Dette er den typiske historien om den sjenerte jenta med en alkoholisert far, som egentlig mest av alt vil forsvinne. Alt dette var bare skrevet på en litt annerledes måte, påvirket av de korte setningene og avsnittene. Morsomme virkemidler jeg ikke har vært bort i før.
Jeg synes at boka var helt grei. Den var ikke særlig spennende, men den fikk meg på en måte til å lure litt. Hva var det som gjorde at faren til Kaia drakk? Hva slags posisjon var Kaia i på skolen? Jeg ventet på en måte på noe som ikke kom. Noe enda dypere. Det at beskrivelsene er ganske svake, gjør at rammene til handlingen ikke er fullt så sterke, så bildet inni rammen blir enda vanskeligere å danne. Alt skjedde over et kort tidsrom og de korte setningene fikk meg til å lure på om det egentlig var noe mer, som jeg ikke fikk med meg.
Jeg tror at mange jenter kan kjenne seg igjen i situasjonen og følelsene til Kaia. Selv om boka var litt tam til tider, er den verdt å sjekke ut. Jeg synes at boka er passelig for jenter i alderen 13-15 år. Gutter burde også ta en titt, for å få et innblikk i hvordan livet til en ungdomsjente faktisk kan være. Jeg gir boka terningkast 4.