Fengsla

Hilde K. Kvalvaag Samlaget 2013 7 anmeldelser

Idun er flinkast i klassen, men blir alltid nummer to på 800-meter. Ein ettermiddag i august kjem kusina Mai med toget. Med Mai i livet går kvardagen brått frå kjedeleg til farleg, frå lovleg til ulovleg, og alt Idun kan Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

marie

marie

Skrevet av 3. april 2013 av marie

En fengsla dyslektiker!!!

Boka heter Fengsla, den er skrevet av Hilde K.Kvalvaag, og er en spennende og trist bok om kjærlighet. Hovedpersonen i boka er Idun, som bor alene sammen med moren sin. Idun er en sjenert og ganske rolig ungdom, som elsker å springe. Når hun konkurrerer kommer hun stort sett bestandig på 2.plass, og er lite fornøyd med det. Plutselig en dag flytter søskenbarnet hennes, Mai, inn sammen med dem. Mai er en mye mer rocka og uredd type, som tar alt som det kommer. Den første tia de bor sammen vil egentlig ikke Idun ha noe med Mai å gjøre, og Mai gråter hele tiden. Men etterhvert skjer det ting som gjør at jentene faktisk blir gode venner – før de møter fangene på toget. Da skjer alt det som ikke skulle ha skjedd.
Boka er egentlig lett å lese, men av og til syns jeg den ble for beskrivende og at det var for lite som skjedde. I noen av beskrivelsene kunne jeg kjenne meg igjen, mens andre var helt fjerne. På slutten syns jeg det ble veldig vanskelig å legge boka fra seg, da leste jeg som bare det fordi jeg ville vite hva som skjedde.
Jeg har dysleksi, men likevel syns jeg denne boka var ganske lett å lese. Jeg har faktisk ikke brukt mer enn tre uker, og da har jeg gjort mye skolearbeid i tillegg. Dette er en bok jeg er glad for at jeg fikk lest, selv om jeg ble sur på forfatteren mot slutten. Jeg anbefaler alle å lese denne boka – fordi den forteller noe om hvor vanskelig det kan være å være ung.

Av Anja Karoline


marie

marie

Skrevet av 3. april 2013 av marie

En fengsla dyslektiker!!!

Boka heter Fengsla, den er skrevet av Hilde K.Kvalvaag, og er en spennende og trist bok om kjærlighet. Hovedpersonen i boka er Idun, som bor alene sammen med moren sin. Idun er en sjenert og ganske rolig ungdom, som elsker å springe. Når hun konkurrerer kommer hun stort sett bestandig på 2.plass, og er lite fornøyd med det. Plutselig en dag flytter søskenbarnet hennes, Mai, inn sammen med dem. Mai er en mye mer rocka og uredd type, som tar alt som det kommer. Den første tia de bor sammen vil egentlig ikke Idun ha noe med Mai å gjøre, og Mai gråter hele tiden. Men etterhvert skjer det ting som gjør at jentene faktisk blir gode venner – før de møter fangene på toget. Da skjer alt det som ikke skulle ha skjedd.
Boka er egentlig lett å lese, men av og til syns jeg den ble for beskrivende og at det var for lite som skjedde. I noen av beskrivelsene kunne jeg kjenne meg igjen, mens andre var helt fjerne. På slutten syns jeg det ble veldig vanskelig å legge boka fra seg, da leste jeg som bare det fordi jeg ville vite hva som skjedde.
Jeg har dysleksi, men likevel syns jeg denne boka var ganske lett å lese. Jeg har faktisk ikke brukt mer enn tre uker, og da har jeg gjort mye skolearbeid i tillegg. Dette er en bok jeg er glad for at jeg fikk lest, selv om jeg ble sur på forfatteren mot slutten. Jeg anbefaler alle å lese denne boka – fordi den forteller noe om hvor vanskelig det kan være å være ung.

Av Anja Karoline

Til toppen