Fangarmer

Tore Aurstad Cappelen Damm 2016 51 anmeldelser

I 1928 skrev den amerikanske grøsserforfatteren H. P. Lovecraft grøsserfortellingen «The Call of Cthulhu», som skildrer skrekkoppplevelsene til den norske sjømannen Gustaf Johansen i Sørishavet. I Tore Aurstads Fangarmer fortsetter historien. Vi møter Johansens unge naboer i Oslo og får høre hva Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Mattis Hempelmann

Mattis Hempelmann

Skrevet av 14. desember 2016 av Mattis Hempelmann på Rørvik skole

Tittel: Fangarmer
Forfatter: Tore Aurstad
Terningkast: 5
Denne boken handler om sjømonsteret Cthulhu. Boken er godt skrevet, og er lett og forstå. Handlingen tar sted i 1925. Hovedkarakteren heter Amund, og boken handler om at søsteren til Amund, og mange folk i Oslo begynner å ha mareritt om Cthulhu. Amund og søsteren blir etter hvert kjent med den nye naboen deres, en gammel sjømann som har sett monstre ute på havet, og vet en del ting om Cthuhlu. Etter at moren til Amund blir gal på grunn av at Cthuhlu hvisker ting til henne bestemmer Amund seg for å stoppe Cthuhlu. Han reiser da til en ukjent øy ute i Stillehavet for å stenge porten i R'lyeh. Personlig synes jeg boken var både spennende, og vanskelig å legge fra seg. Boken er skrevet på en måte som gjør den lett å forstå. Derfor gir jeg den terningkast 5.


daniel

daniel

Skrevet av 13. desember 2016 av daniel på Hyllestad skule

Fangarmer
Det er ei bok som handla om ein gut som heiter Amund og eit sjømonster
I boka er det ein båt som skal reise over Sørishavet. Mannskapet på båten spøkar om eit sjømonster. Folka begynner å drøyme om monsteret, og dei etterliknar nokre rare lydar, som Khtlu Kthlftgbn og Rleb på vei over sørishavet. Etter eit stykke møter dei faktisk på monsteret.
Boka er ei bok som i mi meining har ein ekstemt dårleg spenningstopp noko som gjorde at eg ikkje likte boka det slag sidan den daffar meir og meir ut jo nærmare slutten av boka du kjem men ein ting som er positivt med boka er at det er ganske lett å forstå korleis og kva boka er skriven om.
Eg vil anbefale boka for folk imellom 12 og 18 år. Eg vil gi boka terningskast 2.


Maxime

Maxime

Skrevet av 9. desember 2016 av Maxime på Midtstuen skole

Fangarmer er en fortsettelse på grøsserfortellingen, "The Call Of Cthulu", av H. P. Lovecraft. Det er en veldig spennende og litt skummel bok skrevet av Tore Aurstad.
Hovedpersonen er Amund. Søsteren Elise og mange andre rundt i byen begynner å få rare syner og drømmer om enorme byer og blekksprutmonstere i mars 1925. Amund og søsteren blir kjent med den nye naboen sin, Gustaf Johansen, en gammel sjømann som har sett ting han mener ingen mennesker burde se. Amund finner etterhvert mer ut om ekspedisjonen til Gustaf og om monsteret, Cthulu. Når moen til Amund blir gal Cthulu begynner å hviske til henne, bestemmer Amund seg for å dra ut på et farlig oppdrag for å stenge porten i R'lyeh, en ukjent øy i stillehavet som ikke finnes på noe kart.
Jeg syns boken var veldig spennende og det var vanskelig å legge den fra seg. Jeg anbefaler boken sterkt for gutter og jenter på 13-15 år. Jeg gir den et terningkast 6 fordi jeg alltid hadde lyst å lese mer og vite hva som skjedde videre. Slutten var ganske overraskende og det likte jeg.


Faez

Faez

Skrevet av 6. desember 2016 av Faez på Verket skole

Fangarmer

I denne boka finner hovedpersonen Amund en obilisk. En stor ukjent monster som ligner på en blekksprut, våkner opp fra en lang søvn. Amund må stoppe tjenerne til blekkspruten fra å vekke den. Hvis ikke han klarer det blir hele verden ødelagt, og alle mennesker blir gale. Jeg likte denne boka fordi denne historien skjedde når Roald Amunden levde. Jeg gir denne boka terningkast 3.


Haakon Fagerheim

Haakon Fagerheim

Skrevet av 3. desember 2016 av Haakon Fagerheim på Midtstuen skole

«En god bok med mye handling»
Skrevet den 3. desember av Haakon Fagerheim
Tittel: Fangarmer
Forfatter: Tore Aurstad
Forlag: Cappelen Damm
Utgivelsesår: 2016
Boken: Fangarmer er en Fantasy bok med mye spenning, men noen ganger i historien er den mer som en grøsser.
Hovedpersonen er Amund Nordfjord og søsteren hans Elise. Men Amund og familien hans får rare drømmer som forteller dem om at trusselen fra dypet snart skal våkne, Cthulhu. En mystisk sjømann flytter inn i blokken til Amund, sjømannen skal nettopp ha kommet tilbake fra en katastrofal sjøreise som han nekter å snakke noe om.
Etter en stund blir Amund og Elise bedre kjent med sjømannen og de får vite at han heter Johanssen til etternavn, han forteller dem at på sjøreisen hans i Stillehavet seilte de til en øy. Når de kom på øya ble de angrepet av et rart fiskeaktig folk, og alle bortsett fra han ble drept. Han greide å rømme med en obelisk. Denne obelisken hadde vist seg å være nøkkelen til et annet univers hvor det fryktelige monsteret Cthulhu bor.
Når Johansen tok ut obelisken åpnet han døra til Cthulhu på gløtt, sånn at alle tankene til Cthulhu spredte seg rundt i verden. Det er dette som skaper alle de rare drømmene Amund og Elise har hatt. Amund vet ikke hva han skal gjøre før moren hans blir alvorlig syk og begynner å hallusinere. Han bestemmer seg for å legge ut på en reise til øya hvor Cthulhu bor, som ligger på andre siden av kloden, en reise som blir langt vanskeligere enn den høres ut.
Min opplevelse av boka: Fangarmer starter først å fremst med en personlig advarsel fra forfatteren om at «denne boka kan ødelegge nattesøvnen din». Etter det blir hovedkarakterene introdusert og du får vite at de bor ved Ekeberg i Oslo. Du får vite om deres interesser og kvaliteter, og litt om hva de vil gjøre med fremtiden. Det er først når styrmann Johanssen flyter inn i blokka deres at handlingen virkelig begynner å få fart på seg. Jeg kjente at jeg fikk lyst til å lese mer om opplevelsene til Johanssen og selve karakteren også.
Fangarmer er full av spenning og når det ikke er en spennigstopp gjør den opp for det med å gi oss nyttig informasjon som vi får lyst til å vite. Det var noen ting i boka som jeg syntes var ganske forutsigbare, men det var flere vendepunkt som jeg ikke greide å forutse.
Slutten på boka for meg var egentlig ganske overraskende, men den var også tilfredsstillende.
Fangarmer var vanskelig å legge fra seg fordi jeg ville vite mer om det som ville skje med Amund og Elise. Jeg levde meg veldig lett inn i handlingen fordi skildringene var så gode og det var lett å skjønne karakterene.
Originalitet: Fangarmer er inspirert av klassikeren The Call of Cthulhu av H.P Lovecraft. Den bygger videre på det som skjedde i den boka. Fangarmer er nesten skrevet som en journal bare at den tar for seg mer personlige opplevelser også. Jeg hadde aldri hørt om Cthulhu før eller historien fra The Call of Cthulhu, så for meg var det en ny opplevelse.
Oppsummering: Jeg tror Tore Aurstad har skrevet denne boken fordi han har stor interesse for temaet, noe som også blir bevist i slutten av boka hvor han forteller at han driver en vlogg om Cthulhu.
Boken avsluttes med å prøve å overbevise meg om at Cthulhu faktisk finnes, men etter å ha tenkt over det er jeg av den oppfatningen av at det ikke er riktig.
Jeg tror at ungdom ville likt å lese Fangarmer fordi det er masse spenning i den og den er veldig interessant å lese.
Bokas styrke kommer fra alle de forskjellige karakterene som gjør at boka er variert og spennende.
Det eneste som jeg synes var litt skuffende var avslutningen. Fordi at opp gjennom hele boka hadde det bare virket som en oppbygning til det som skulle skje på slutten, men når vi kom til øya gikk det hele litt for fort over. Det betyr vel bare at det ikke er destinasjonen, men reisen som teller.
Jeg syntes at hvis du liker spenning og mye handling er dette en bok for deg.
Godt jobba Tore
Terningkast:5

Vis flere anmeldelser

Til toppen