Exit

Jeg synes egentlig boka var litt kjedelig fordi det ble veldig forvirrende å lese mange noveller på en gang, men det var bare en av novellene som jeg likte. Det som er bra med boka er at det er forskjell fra historie til historie og da kan man prøve å finne ut hva man liker best. Terningkast 4

Exit er en veldig spennende boka som har bråe og merkelige handlinger. Flere steder i boka blir i vertfall jeg engasjert til å lese mer på måten forfatterne skriver. De skriver spennende og gripende handlinger. Denne boka består av sju gode noveller som er skrevet av sju forskjellige forfattere. I novellene i denne boka er det mye spennende og bra. Men det er litt vanskelig å følge med i boka når den nye novellen starter midt i handlingen og du får ikke helt med deg hva som skjer før du får et tilbakeblikk av hovedpersonen.
Jeg ville gitt denne boka et terningkast 4

Exit er en antologi som består av de sju novellene 17 Grunner (Arne Svingen), Sønner av Hurlumhei (Erik Eikehaug), Let it Loose (Mariangela Di Fiore), Space (Anja Dahle), Gripepunktet (Neha Naveen), Kamikaze (Geir Tangen) og Bare Idioter Drar til Syden (Linn T. Sunne). Felles for dem alle er handlinger som i vesentlig grad angår reiser preget av uforutsigbarhet. Men i virkeligheten er Exit én god novelle som stiller de seks andre langtekkelige i skyggen. For ikke å snakke om namedroppingen som oppfattes mer som indirekte reklamering.
Bokas tittel er Exit, engelsk for utgang, og kan i stor grad assosieres med innholdet i alle novellene. I 17 Grunner brukes denne utgangen mer som en måte å legge noe bak seg, og begynne på nytt. I Space er utgangen noe helt annet; en kvinne og en hund i en dystopisk verden, som forlater jorda i et romskip for siste gang.
Novellene skiller seg sterkt fra hverandre i handling, men kan forbindes når det gjelder tema. Motivet i Sønner av Hurlumhei er for eksempel en tenåringsgutt som må bestå tre tester for å kvalifiseres som et medlem av en mopedgjeng, imens Geir Tangens Kamikaze handler om jeg-personen som forsøker å overkomme flyskrekken, men etter en rekke uheldigheter må kontrollere sin onkels fly på egenhånd. Det jeg kan trygt si er at den sistnevnte novellen er den eneste som jeg hadde frivillig lest igjen, og det er også den novellen som hindret meg i å gi boka terningkast 1.
Jeg begynner med det som gjentok seg i nesten alle novellene; namedropping. Du kan like gjerne ha en Coca-Cola-reklame på omslaget til boka, når du nevner alt fra BMW og Yamaha, til og med Fjallraven, Xbox og iPad. Noe av det mest uinteressante med boka er at forfatterne gjentatte ganger må gå i detalj på hvilket merke bilen, sekken og nettbrettet hadde, uten at det på noen måte er relevant for novellens handling, og passer uansett ikke inn i en skjønnlitterær tekst.
I stedet for å kritisere enkelte trekk i hver novelle, legger jeg frem noen generelle særtrekk som minsket leseropplevelsen min. Med unntak av Kamikaze, manglet novellene stort sett noen som helst oppsiktsvekkende trekk. Jeg mistet interessen veldig tidlig i de fleste fortellingene, spesielt i Linn T. Sunnes novelle med en gang hun endte en rekke setninger slik: «-gjør hun det samme», «-og det gjør hun også» og «-og jeg sier det samme tilbake». Uoriginalt, og en svak måte å uttrykke en handling på. Gjør det en gang iblant, greit nok, men tre ganger på rad i samme oppslag, da har du oversteget naturlighetsgrensa. Noe jeg også la merke til var de unaturlige tidsovergangene i noen av novellene, selv om dette gjentok seg mest i Gripepunktet hvor forfatteren brukte simple linjeskift for å markere tidshopp på flere uker.
Til syvende og sist gjorde novellene ubetydelig eller ingen inntrykk på meg, og med unntak av Kamikaze, var det særdeles vanskelig å leve meg inn i handlingene. Det som gjorde Kamikaze overlegen framfor de andre, var humoren, de unike personlighetene til karakterene og all den spenningen som Geir Tangen har tettpakket i en halvtimes lesetid. Det er synd at denne svært vellykede novellen måtte skrives inn i en samling blant seks andre tåpelige noveller.
Jeg anbefaler ikke boka som en helhet, men Kamikaze er verdt å lese. I tillegg er alle fortellingene lettleste, og helt klart rettet mot tenåringslesere. For de som liker bøker med kjærlighet (noe jeg ikke gjør), så går alle novellene på hver sin måte under det fellestemaet. Men ellers var ikke dette en god leseropplevelse for meg, og jeg gir den derfor terningkast 2.