Evna (Ravneringene 3)

Evna

Den etterlengtede og siste boken i triologien Ravneringene. Jeg har valgt å gi Evna en gullbelagt sekser med små symboler av ravner på.

Hirka står mellom to sider, hun har vært gjennom tre verdener og står nå ved endepunktet til den lange reisen sin. Hun har etterlatt alt fra venner til kjærligheten i verden hun har vokst opp, og nå står hun mellom å redde hennes eget folk, eller de hun vokste opp med.

Siri Pettersen har virkelig gjort det igjen. Både Odinsbarnet og Råta var virkelige fantastiske, og da jeg begynte på Evna, visste jeg at den ikke ville skuffe. Måten Pettersen skriver på er svært unik, og jeg merket at jeg ble så dratt til karakterene at jeg ikke klarte å slutte med å bla.

Som en stor fan av Fantasy, ble jeg utrolig glad over at dette ikke var en «typisk» Fantasy bok, for selv om det er et slags «gode mot de onde», er egentlig ingen onde. Det er en krig bygd på misforståelser, noe som ga meg et kick da jeg leste boka. Det var spennende å se hvordan alt utviklet seg, og jeg klarte virkelig ikke å legge den fra meg.
Samtidig er jeg en håpløs romantiker, så det at Pettersen klarte å dra med en fantastisk kjærlighetshistorie, er noe jeg liker svært godt. Likevel likte jeg at det ikke bare var «kliss», man fikk derimot en god del action, noe som er grunnen til at jeg tenker at denne boka passer til alle uansett kjønn og alder. Den har gode doser med både kjærlighet, action, humor og drama.

Jeg må si at måten Pettersen skildrer landskapet på, får meg til å kjenne meg igjen og føle at boken er levende. Jeg velger å tro at hun har fått inspirasjon av den vakre naturen vi i Norge har, og det er gjerne det landskapet jeg ser for meg. Omslagene til bøkene er også så flotte, og jeg liker at de har sammenheng med ved hverandre og også sammenheng med bøkene.

Evna er min absolutte favorittbok, og jeg tror jeg har mast på venninnene mine om å lese serien flere ganger enn det Hirka har gått gjennom Ravneringene.

Evna er den tredje og siste boka i den kritikerroste fantasytrilogien Ravneringene som er skrevet av Siri Pettersen.

I denne briljante avsluttingen møter vi Hirka for en siste gang der hun enda en gang går gjennom portene. Hirka reiser til sin fars verden, Dreysil. Synet hun møter her er slående. De likfødte, Umpiri er svært stolte skapninger med ingen svakheter. Hirka på den andre siden er halvt menneskr. Hun er svak. Hun er skrøpelig. Tåler ikke kulde og kan på ingen måte sammenligne seg med sin blinde familie. Hvordan skal Hirka da overbevise dem å ikke gå til en blodig krig for Evna som ble på en urettferdig måte tatt fra dem? Klarer Hirka å stoppe at det blir et enda større klasseskille hvis hun klarer å helbrede Evnas årer? Og tør hun å ta den risikofylte sjansen på at stedet hun en gang kalte for hjem blir totalt ødelagt av hennes valg?Hjemme i Ymslanda er Rime et vandrende lik og sliter med å vinne folks tillit etter sitt fravær. Ting går dårligere og dårligere for Rime. Han har en død ravn i halsen, mistet sin plass i Rådet og Darkaggar skyr ingen midler for å knekke han.

I Evna møtes flere verdener og skjebnen til disse avgjøres en gang for alle. I Evna leser du om dype familiehemmeligheter, en kommende krig, stolthet og fordommer, fortryllende kjærlighetsdrama, identitet og ikke minst tilhørighet.

Hvor skal jeg begynne?Jeg gruet meg faktisk til å begynne å lese Evna, fordi jeg hadde så høye forventninger etter Odinsbarn og Råta. Og etter å ha lest boka, kan jeg rett og slett ikke uttrykke hvor mye jeg elsker denne serien. Ravneringene er en fantastisk serie. Så rått, så gripende, så urettferdig, så sjokkerende og ikke minst så morsom!

Det beste med Ravneringene må være verdensoppbygningen, altså universet som Siri har skapt. Gjennom de tre bøkene blir vi kjent med hele tre verdener, men det ikke vanskelig å bli kjent med miljøet og hvordan ting fungerer. Bøkene i Ravneringene er også originalt og kan på ingen måte sammenlignes med andre bøker i samme sjanger. Vi kan si at forfatteren bryter med typiske og tradisjonelle fantasybøker noe som er forfriskende hvis man leser mye fantasy. Mens store deler av sjangeren består av alt fra vampyrer og ulver til trollmenn så er Ravneringene noe eget. Noe eksepsjonelt. Altså hvordan går det an å finne på alt dette? Ætlinger med hale, Umpiri som lever i tusener av år, et Evne som alle skapninger tørster etter men som kun én verden har, og en likfødt hærfører i eksil som snakker med sin datter i en annen verden gjennom ei ravn. Siri Pettersen er rett og slett et geni! Et mesterhjerne!. Jeg bøyer meg i støvet.

Språket i Evna er som i de foregående bøkene veldig bra. Solid og rikt er to stikkord.
Omgivelsene og dialogene er rikt beskrevet. Det er nesten som om man føler at man er i bokens univers.
Pettersen går utifra at leseren ikke er en komplett idiot og bruker gjerne litt avanserte ord og begreper. I de fleste fantasybøker bruker leseren ofte å forklart det meste nesten med en gang. I Ravneringene skjer det hele gradvis gjennom de tre bøkene. Man må bruke hodet og jeg elsker det! Omgivelsene og dialogene er rikt beskrevet, det er nesten som om man føler at man er i bokens univers.
Selv om serien er inspirert av det norønne språket, blir vi introdusert for et nytt språk i Evna. Dette språket er særegent og er utviklet i samarbeid med lingvist Alexander K. Lykke. Umoni, som språket heter, er bemerkelsesverdig bra. Jeg kan ikke vente til den dagen Ravneringene kommer til filmlerretet og jeg får høre uttalelsene av ordene.

Ravneringene er ikke kun fantastisk og behagelig lesing men serien tar indirekte også opp en rekke emner innenfor samfunnet. Serien tar blant annet opp spørsmål som annerledeshet, identitet, utstøting og klasseskille. Jeg syns det er supert at Siri tar opp disse problemene. Bøkene hennes mer genuine og noe som huskes lenge etter man har lest dem . Jeg tror også at ungdommer vil føle seg igjen i disse emnene og i karakterene.

Apropos karakterer, karakterene i Evna svært livfulle. Ravneringene er slettes ikke som andre fantasyserier. Ting er ikke svart-hvitt. Det er ingen som er enten god eller ond men heller kompleks og vi følger mange av dem mens de vokser og kanskje forandrer seg personlighetsmessig. Karakterene er alle så forskjellige og man ender gjerne opp med å like flere istedenfor "et par gode" gjennom serien. Hirka som hovedperson er meget tøff, men hun har også karaktertrekk som gjør henne menneskelig og ekte. Etter å ha lest serien, føler jeg at jeg kjenner Hirka veldig godt. Hun er en jente som reiser seg opp uansett hvor mange ganger hun faller og som aldri slutter å ha trua på ting. Når jeg ser på forandringen hun gjennomgår fra bok en til siste bok, blir jeg rett og slett stolt. Hun vokser fra å være ei usikker jente til en sterk og selvstendig ung kvinne.
Jeg vil også legge til at Evna har nye og meget interessante bikarakterer. Den unge Skerri med sin krigerske og selviske personlighet er den ene. Hun har en forakt for svakhet og skjuler sine bedre enn de fleste. Den mer eller mindre dødsdømte Kolail er den andre. Han er sjenert og virker kanskje litt kald, men instinktet for å kjempe for det han tror på og hjertevarme mangler han ikke.

For å oppsumere det hele, vil jeg si at Ravneringene er noe av de beste som noensinne er skrevet innenfor norsk litteratur. Når folk spør meg om bøker som jeg anbefaler er serien om Hirka på absolutt første plass. Siden Råta og Evna starter der den forrige boken sluttet er det best at man leser bøkene i rekkefølge.
Jeg blir etterlatt med så mange tanker. Så mye hjertesorg. Den kan ikke være ferdig! Hva skal jeg gjøre av meg nå? De tre siste årene har jeg først lest bøkene også brukt resten av året på å glede meg til neste utgivelsesdato. Denne serien må trolig være noe av det beste jeg har lest noensinne, om ikke det beste. For en leseropplevelse jeg har fått! Ikke en eneste gang har jeg kjedet meg eller følt at fortellingen gikk sakte for seg, tvert imot! Fra første til siste side har jeg blitt servert med en intenst, fantastisk og gripende fortelling med en vakker skrivemåte.
Til slutt vil jeg gjerne takke Siri Pettersen for at hun har skrevet en så flott serie. Hennes arbeid er mesterverk. Og selv om det er vemodig å ta et farvel med Hirka og Ravneringene, gleder jeg meg veldig til jeg får se hva mer min favorittforfatter finner på.
Evna kvaliviserer seg absulutt til å både bli nominert og vinne Uprisen. Terningkast? 6+++!

Den siste og absolutt beste boka i ravneringene! Terningkast fem.
Hirka er igjen i en ny verden, Dreysil, der Umpiri styrer, og en ny krig står på trappene. Spørsmålet er om Hirka skal prøve å stoppe den eller vinne den. Samtidig står en døende Rime igjen i Ymslanda og lenger etter Hirka.

Evna er veldig spennende, uforutsigbar og godt skrevet. Den har mye action, men også flere poetiske innslag, og det var flere enn en gang at jeg skrev ned fine utdrag fra boken. Det som er så gøy med bøkene i ravneringene er at de er annerledes og unike. Og selv om handlingen foregår for det meste i en helt annerledes verden enn vår, trekker Pettersen ofte inn ting fra vår verden til sine fiktive verdener. I Evna la jeg merke til hvor annerledes Hirka ble, i forhold til i den første boken. Hun har en stor personlig utvikling, og jeg tror forfatteren vil vise hvor forandret en person kan bli ettersom valgene en tar og retningene man går.

Men det er noen småting jeg savner i boka. Spesielt kjærlighetsforholdet mellom Hirka og Rime ville jeg gjerne lest mye mer om. I tillegg synes jeg at forfatteren skulle beskrevet omgivelsene bedre enn det hun gjorde. For når man leser om en helt ny verden trenger man masse opplysninger, og jeg skulle ønske at omgivelsene og landskapene ble beskrevet bedre. Men dette er som sagt bare småting og gjorde ikke mye for opplevelsen av boka.

Evna er blitt en av mine nye favorittbøker, og jeg er veldig imponert. Jeg håper på å lese mer av Siri Pettersen i fremtiden.

Gulskogen skole – LESDET!