Ellers er jeg ikke noe menneske

Deprimerende og brå

Jeg har lest boka Ellers er jeg ikke noe menneske av Agnar Lirhus. Boken handler om 14 år gamle Mathilde. Hun blir mobba på skolen av en fæl jentegjeng, så derfor holder hun seg mest hjemme på rommet sitt med PC’en sin. Hver dag chatter hun med Xiu. Mathilde og Xiu spiller samme spill og har blitt gode venner. Hun foretrekker å snakke om problemene sine med Xiu framfor moren. Mathilde bor sammen med moren og hunden sin Eddie, som hun elsker grenseløst.

Jeg syns at boka i bunn og grunn var litt deprimerende. Det er grenser for hvor mye negativitet en kan tåle på en gang. Boken er fylt med lidelse, sorg og forferdeligheter. I boken så støter Mathilde på flere problemer, men det er som om problemene plutselig tar slutt eller bare blir verre på veldig urealistiske og brå måter.
Når slutten i boka nærmet seg begynte alt på mystisk vis å ordne seg. Det var som om forfatteren fikk dårlig tid og bare fant opp en urealistisk løsning som gjorde alt lettere.

Personlig syns jeg boken var litt for trist og miserabel. Derfor vil jeg gi boken et terningkast 3 til 4. Jeg tror at om boken er god eller ikke avhenger helt av hvordan du har det i livet ditt når du leser den. Man må ha et visst “mood” for å lese den.

Boken anbefaler jeg til de som rett og slett føler for å lese en trist bok, og som ikke er utålmodige lesere. Jeg syns ikke at denne boken passer til U-prisen.

Ellers er jeg ikke noe menneske

Boka handler om en 14 år gammel jente som heter Mathilde. Mathilde har ikke venner på skolen og hun blir mobbet. Hun vil ikke gå på skolen. For det meste sitter hun hjemme og spiller dataspill. Det nærmeste hun kommer en venn er Xiu, en hun spiller med på nettet. De snakker om det meste sammen, selv om Mathilde aldri har sett eller møtt denne personen i virkeligheten.
Mathilde er glad for at hun har Xiu å snakke med, fordi mammaen er ikke så mye til hjelp og sliter mye med seg selv.
Jeg gir boken en terningkast 5
Boken var spennende fordi det skjedde mye uforventet. Jeg likte også at det var mange spenningstopper og forfatteren skriver veldig bra, man lever seg veldig inn i boka. Det er en trist bok og jeg ble veldig revet med i den og fikk alltid lyst til å lese videre. Jeg likte ikke så godt starten av boka, fordi det tok litt tid før den første spenningstoppen kom og det ble litt kjedelig.

“Eller er jeg ikke noe menneske” er skrevet av Agnar Lirhus og her hans første ungdomsroman. Boken handler om Mathilde som bor med moren sin og hunden hennes Eddi. Mathilde bor i et veldig dårlig miljø hvor hun blir mobbet mesteparten fordi hun har mørkere hudfarge. Hun møter en en gutt som heter Xiu på FoM og de blir gode venner. Begge to har hemmeligheter de holder fra hverandre men som tiden går begynner de å vite om hverandre utenfor FoM.

Boken er veldig realistisk og du kan føle hvordan hun har det. Boken tar opp veldige seriøse temaer som rasisme, kreft, depresjon og angst. I boken får vi vite hvordan det er å være alene og hvordan det føles å være et mobbeoffer. Det er mange sitater i boka som forteller om hvor dårlig hun har det. I boka snakker hun om en “stein” i magen som hun polerer i stedet for å sette ord på følelsene sine. Slutten var veldig trist og boken var utrolig bra. Jeg ville anbefalt denne boken. Terningkast 6.

Ellers er er jeg ikke noe menneske.

Boka heter» Ellers er jeg ikke noe menneske» og forfatteren heter Agnar Lirhus.Boka handler om 14 år gamle Mathilde som for det meste sitter inne å spiller. Mathilde blir mobbet på skolen og vil helst være hjemme, men en dag blir hun tvunget til og gå på skolen. Hun har en venn som heter Xiu som hun pleier å spille med.
Jeg opplever boka som kjedelig, for det handler ikke om noe som interesserer meg.
Det som gjør boka kjedelig for meg er at jeg ikke interesserer meg I data spill og nett venner.
Denne boka passer godt til folk som liker og lese om folk som møtes over på nett og spiller I sammen. Terningkastet boka får av meg er 2.

Psykisk og fysisk vold, i en alder av fjorten.

“Ellers er jeg ikke noe menneske” er en ungdomsroman skrevet av Agnar Lirhus. Boken handler om fjorten år gamle Mathilde og hennes liv. Mathilde opplever mobbing, omsorgssvikt og depresjoner i en ung alder. I boka følger vi henne gjennom vanskelige tider på ungdomsskolen.

Mathilde elsker å spille dataspillet FoM. Her møter hun hennes eneste venn, Xiu. FoM er et sted hvor Mathilde kan fjerne seg fra den vanskelige hverdagen hun hver dag sliter seg igjennom. Hun blir utsatt for mobbing som utføres av en venninnegjeng på skolen. Moren er til lite hjelp, det virker som om hun har nok med seg selv og hennes svake psyke. Mathilde er sjeldent på skolen og det er få som hindrer henne i å skulke på skolen, helt til den dagen rektor kommer hjem til Mathilde og moren for å få henne til å starte på skolen, skolen han mener er den beste i verden. Etter at Mathilde blir tvunget til å dra på skolen opplever hun grusomhetene mobberne er villige til å utsette henne for. Hennes eneste lyspunkt er naturfagtimene med læreren Tore. Agnar Lirhus skriver vekselsvis om Mathildes virkelige verden og hennes virtuelle verden. Vi lærer fort av Xiu er hennes eneste redning i en ellers mørk hverdag.

Boka gir oss et detaljert innblikk i hvordan det kan føles ut å være et mobbeoffer. Den beskriver ikke bare hva de forferdelige handlingene noen kan gjøre mot andre mennesker, men hvordan det påvirker psyken din. “Jeg krøller dyna rundt meg. Hjertet blør. Kroppen min tappes for blod. Det kjennes som om jeg renner ut av meg selv, som om det sildrer ned i et bunnløst hull i magen”, dette er et av mange sitater fra boka som beskriver hvor forferdelig Mathilde føler seg til tider. Mobbing er klart i fokus, men forfatteren har klart å flette inn miljøvern. Man kan sammenligne måten jentene i klassen behandler Mathilde med måten vi behandler kloden vår.

Språket er enkelt og når jeg først begynte å lese fløt jeg ganske greit gjennom. Noen ganger kan det være vanskelig å følge med i den virtuelle verden, men det er absolutt ikke nødvendig å like å spille dataspill for å lese boka.

“Ellers er jeg ikke noe menneske”, er en bok med en litt annen vinkling mot mobbetematikken, og er garantert verdt å lese. Den har gode skildringer og man får virkelig et godt innblikk i forholdet mellom Mathilde, moren og hunden deres Eddi. Jeg tror dette er en bok mange kan relatere seg til, men hvis du ikke kan det er det uansett umulig å sette for mye fokus på denne type tematikk. Vi som ungdommer må enkelt og greit lære oss å være snille mot hverandre.

Terningkast: 6