Dropout

Jeg ble veldig forvirret i starten og skjønte ikke helt hvem som var "jeg-personen". Boken er lett å lese og det går ganske fort. Jeg synes handlingen er spennende, men det ødelegger at den er forvirrende. Boken er på bokmål.

Annette Munch er en forfatter som skriver for det meste ungdomsbøker. Hun debuterte i 2006 med boken kaoskrigeren som ble tildelt Kulturdepartementets debutantpris. I 2009 kom boken Jenteloven som ble nominert i Brageprisen. i 2014 ga hun ut boken Badboy: Steroid
som ble tildelt Brageprisen og nå i 2018 kom hun med boken Dropout.

Jeg synes handlingen i boka var veldig spennende. Noe som gjør boka ekstra bra er at man leser boka fra forskjellige synsvinkler. Handlingen varer utover en kveld og i de forskjellige kapitlene ser man fortellingen fra de ulike hovedpersonene. Jeg synes at boka når målgruppen ungdommer veldig bra, både på grunn av handling og språket. Man merket at forfatteren hadde tenkt på at språket skulle passe til ungdommer. Denne boka er en av de beste boka jeg har lest og er vanskelig å legge fra seg.

Boken hadde noen mangler som gjorde at historien ble litt stående på et punkt store deler av boka. Det var også en litt merkelig slutt, men til tross for at forfatteren klarte å lage en god sammenhengende historie fra forskjellige perspektiver vil jeg gi boken terningkast 4.

Del på Facebook
Permalenke

Dropout
Annette Munch er en forfatter som skriver for det meste ungdomsbøker. Hun debuterte i 2006 med boken kaoskrigeren som ble tildelt Kulturdepartementets debutantpris. I 2009 kom boken Jenteloven som ble nominert i Brageprisen. i 2014 ga hun ut boken Badboy: Steroid
som ble tildelt Brageprisen og nå i 2018 kom hun med boken Dropout.

Boken handler om to jenter som tilfeldigvis befinner seg på skolen når tre gutter bryter seg inn med pistoler og eksplosiver. Men aksjonen til de tre guttene går ikke helt som planlagt. Når en av jentene klarte å publisere en video av gjerningsmennene på vloggen.

Jeg synes boka er bra fordi jeg liker handlingen og den er veldig spennende. Når du først begynner å lese boka er det vanskelig å i slipp på den på grunn av spenningen.
Det jeg ikke liker med boka er at jeg syntes at noen ganger kan det bli veldig vanskelig å forstå teksten.

Jeg ville gitt denne boken en terningkast 4, det som trekker boka ned er at jeg synes at det er vanskelig å forstå språket noen deler av teksten. Denne historien kan være realistisk, fordi det er mye skoleskyting rundt om i verden, det tror jeg også forfatteren prøver å få frem i teksten. men visst man skal se på boken som en helhet så ville jeg sagt at den er urealistisk.

Jeg ville anbefalt denne boken til de som liker mye spenning og litt realistiske bøker.

DROP OUT
Jeg leste boka drop out, denne boka ble skrevet av Annette Münch. Boka handler om to jenter som blir holdt som gissel under et bombeangrep på skolen deres. De to jentene er på skolen sent på kvelden og øver på en konsert de skal spille dagen etter. Plutselig dukker det tre gutter opp med finlandshetter og pistoler. Guttene protester mot skolen og har tenkt å sprenge den.

Jeg synes handlingen i boka var veldig spennende. Noe som gjør boka ekstra bra er at man leser boka fra forskjellige synsvinkler. Handlingen varer utover en kveld og i de forskjellige kapitlene ser man fortellingen fra de ulike hovedpersonene. Jeg synes at boka når målgruppen ungdommer veldig bra, både på grunn av handling og språket. Man merket at forfatteren hadde tenkt på at språket skulle passe til ungdommer. Denne boka er en av de beste boka jeg har lest og er vanskelig å legge fra seg.

Jeg vil gi denne boka terningkast: 6

Regn i tunnelen

Dropout. Alle annmelderene før meg skriver; Spennende, dyp, skummel, stopp! Dere bruker bare et ord for å beskrive boken. Ett adjektiv for en bok på over 200 sider. Den er så mye mer enn bare “spennende”. “oi, du har skrevet mye!”, alle har vært i denne situasjonen hvor de bare skriver uten mål eller mening. Og jo flere ord, jo bedre tekst, eller hva? Du bare skriver for å skrive. Min oppfatning av denne er at forfatteren bare skriver for å skrive. Ingen mening, ingen plan. Til slutt bare en stor haug med røde tråder du ikke har kontroll på. En stor floke som du bare kan kaste.

For ikke bare å snakke negativt. Du har en forfatter som har klart å formulere setninger om samme emne utrolig mange ganger. Jeg visste ikke at dette var mulig. I tillegg har forfatteren klart å legge frempek i boken, som jo er positivt? Frempek er i de fleste tilfeller et godt virkemiddel å bruke, men i denne boken forstår du hva som kommer til å skje allerede etter en setning. Disse typer bøker har blitt en klisjé. Vi kan se hvordan boken ender, allerede etter en side. Forfatteren prøver heller ikke på noe nytt. Samme setninger blir gjentatt mange ganger. Og hvorfor skulle ikke forfatteren da skrive det en endte gang? Disse tankene hører ikke hjemme i en bok. Som overskriften “regn i tunnelen”, det hører heller ikke hjemme. Det gjør den veldig kjedelig, veldig avventende.

Det forfatteren skriver om kan være litt interessant. Tre gutter som bryter seg inn på en skole. Tre gutter som åpenbart har hatt et dårlig møte med skole systemet. De har lyst på hevn. Det er dette som gjør at de vil sprenge denne skolen. Det kan jo være budskapet med boken. I så fall tar den seg litt opp. Det vil si at hun ikke bare skriver for å skrive, kanskje hun har lyst til å få frem noe. At ikke alle passer inn i det skolesystemet vårt. Det er jo relevant. Det skjer faktisk her i Norge og, men hva skjer med de som faller litt ut? Er det disse hun skriver for?

Når du ser på tv. Nå får du svaret du har sittet her og ventet på så lenge. I neste øyeblikk hører du “se hva som skjer”. Hvor irriterende er ikke det? I boken er det enda verre. Litt som “se hva som skjer etter nyhetene, sporten og modern family” det er bare provoserende. Denne boken gjør at du bare sitter og venter på noe. Noe som du egentlig vet fra før. Jeg sitter igjen med følelsen av at denne boken bare er en bok. Ikke noe mer enn det. Den har bare vært noe å bruke tid på. En slags tidstyv.

Alt i alt en bok for de som har lyst til å lese. Ikke noe mer enn det. Du kan tolke den på forskjellige måter, men jeg skjønner ikke hvordan du kan ta med deg noe fra boken. Jeg leser for å få kjøtt på beinet. Litt kunnskap. Her i boken kan du verken få det eller en spennende opplevelse.

Terningkast 2