Dit månen drar

Boka jeg mener passer bedre for voksne

Min mening er at denne boka var en av de verste jeg har lest. Jeg føler at den ikke passer for ungdommer, men heller voksne som har masse fritid. Dit månen drar var veldig tung å lese og jeg følte at jeg aldri kom noen vei. Boka hadde så mange unødvendige skildringer at alt ble bare surr. Når en bok er satt 60 000 år tilbake så er det veldig vansklig å inponere meg, ingenting av det føltes realistisk ut. Jeg syntes at 400 sider var altfor langt for en bok som egentlig kunne blitt skrevet på 200.

Denne boka bør ikke nomineres til Uprisen fordi handlingen var forvirrende, den var tung å lese og den er ikke relevant den dag i dag. Boka burde heller være en voksen bok, derfor gir jeg den terningkast 2.

Dit månen drar er en fortelling om to stammer for 60 000 år siden. Jeg skal holde meg kort, denne boka var vanskelig. Den skal visst være lettlest, men er så absolutt ikke det. Den blir altfor vanskelig å henge med på. Jeg skjønner godt hva forfatteren prøver på, og konseptet er interessant og nytt, men jeg detter fort ut av handlingen. Skildringene er krokete, mange detaljer kunne godt vært utelatt, for noen ganger blir det for mange av de og. I tillegg er dialogen veldig muntlig, hvor mye blir gjentatt flere ganger. Det ble fort irriterende å lese.

Historien følger to stammer, Bujustammen og den Fremmede Stammen. I Bujustammen følger vi en tenåring, Kaje, men jeg føler ikke han blir troverdig som en tenåring. Ja, de var annerledes på den tiden, men samtidig synes jeg at jeg burde klare å se litt av meg selv i han, det gjør jeg dessverre ikke. Dette er også en grunn til at historien ikke fenger, og jeg ikke klarer å leve meg inn i boka.

Som en konklusjon vil jeg si at konseptet er noe jeg vil lese mer av, men selve historien er krokete og lite fengende, og etter min mening sentrerer seg rundt de gale temaene. Ingen av karakterene er spesielt troverdige, og de klarer ikke drive boka framover.

Terningkast 2.

Dit månen drar, mange unødvendige detaljer
I boka leser vi om to forskjellige stammer, Bujustammen og Den fremmede stammen som levde for 60.000 år siden. De to stammene lever på helt ulike måter fordi at Bujustammen tror på en slags Gud, Alles mor og det gjør ikke Den fremmede stammen. Stammene har ikke god kontakt med hverandre. Man bytter på å lese fra hver stamme sitt perspektiv og det synes jeg bare ble forvirrende.

Kaje er hovedpersonen i boka og tilhører Bujustammen. Han er en ung mann som prøver å finne ut hvordan livet funker. Vi følger han gjennom hele boka når vi leser i perspektivet til Bujustammen. Når vi leser i perspektivet til Den fremmede stammen leser vi mye om Storeflekk, en mann med stor innflytelse som ikke er sikker på om at det er lurt å angripe en annen stamme eller ikke for å ta over dalen deres. Han vil ta over dalen deres fordi han er lei av å må flytte rundt hele tida og vil holde seg på et sted.

Jeg synes boka var veldig lang og alt for detaljert. Den var veldig uinteressant fordi det skjedde egentlig ikke så mye spennende og da ble den veldig tung å lese. Jeg synes ikke at den var lettlest og underholdende som det står på baksiden av boka at den skal være. Jeg føler at denne ikke passer til ungdommer fordi som sagt den var for lang og alt for detaljert, passer nok bedre til voksne. Det var også veldig vanskelig å komme inn i handlingen på grunn av at den bytter til andres perspektiv brått og så plutselig tilbake igjen, det ble bare forvirrende.

Boka har ikke lært meg så mye bortsett fra litt om hvordan livet var for 60.000 år siden, men jeg mener at boka kunne vært mye kortere fordi det er lite som skjer og veldig mange unødvendige beskrivelser, og da hadde jeg kanskje likt den bedre.
Terningkast: 2

Dit månen drar, drar jeg også!

Sjangern: En god blanning av drama, spenning, og kjærlighet

Boka er en fantastisk reise sammen med en del karakterer som Kaje, Karo Storflekk og Bo og livet dems 60.000år tilbake i tid i ur Afrika. Livet som ungdom er vanskelig for Kaje spesielt når han begynner å bli mann og skal lære om sex, kjærlighet og livet, men han aner fare i dalen og tror at stammen kan være i trøbbel. Mens på andre siden av dalen sitter Storeflekk, han prøver å finne en ny dal og føler at det kan bli konflikter mellom stammene.

Utdrag:
Kaje ligger helt stille. Lyden brøt alle de gode tankene. De som hadde lekt i hodet hans. Skogen har så mange lyder, men denne var annerledes, den hører ikke hjemme. Også bruset fra elven er plutselig fjernt, for det var noe spesielt – et merkelig langstrakt shhhh

Litt om boka
Boken starter ganske treigt og begynner med at noen eldre fra en afrikansk stamme skal fortelle en historie om Kaje og Karo, det var en historie som var godt likt og selv boken starter når en av de eldre skal fortelle historien om dem.

Boka klarer å balansere spenning ingen veldig bra,og boka blir aldri for kjedelig.
Spenningen kurven i boka er når vi finner ut at det er en annen stamme som har lyst på dalen for seg selv og området til Bujustammen ( stammen til Kaje) og konflikter begynner mellom stammene.

Boken slutter ganske trist og fantastisk slutt, man kan se det komme men fortsatt veldig brått

Jeg må si at det var veldig vanskelig å legge fra seg denne boka, å bli kjent med hovedfigurene var en fryd, og spenningen var nervepirrende. Forfatteren var flink i hvordan alt var delt opp, som når vi fikk et kapittel som handler om en person fra en hvis stamme var det et symbol foran på kapitlet som viste hvilken stamme de kom fra.

Det er en del indre og ytre konflikter. Med tanke på at Kaje(en av hovedfigurene) er ungdom og har mange indre konflikter mens han prøver å finne ut av hvordan livet funker. Storeflekk( En voksen hovedfigur) har også indre konflikter, han veit ikke om det er lurt å angripe en annen stamme. En av de ytre konfliktene er når søstra til Kaje (Bo) forsvinner!

Boken er en rørende og gripende historie om livet i dalen. Den klarer å vise hvordan det kanskje var å være ungdom så langt tilbake i tid. Hvordan sex og kjærlighet ble oppfattet så langt tilbake klarer forfatteren å forklare helt fantastisk. Alt er skrevet og høres ganske troverdig ut og virker som om den har blitt revet rett ut fra historiebøkene

Boka har god flyt og alt henger bra sammen

Historien er ganske troverdig og høres ut som om det kunne ha skjedd. Forfatteren er en biolog og har god ekspertise om evolusjonsprosessen på mennesker og kan mye innafor urmennesker

Boka hadde et litt uvanlig språk, spesielt når personer snakket til hverandre det var en simplere versjon av språket og hadde forkorta setninger, som om de ikke hadde utviklet språket sitt ordentlig. Det virket som om boka hadde lagd en annen dialekt som gjorde boka mer interessant. Den var forsåvidt lett å lese med noen uvanlige ord her og der.

Boken prøver å si at det er vanskelig å være ungdom, uansett hvor du er fra. Boka er fantastisk god på å vise hvordan det var i ur-afrika.

Det beste med boka er at den klarer å dra folk inn og bli glad i hovedfigurene med humor og drama, at spenningen alltid er der selv om det kan bli litt tamt.

Boka kunne godt ikke brukt så lang tid på å forklare ting, men det trengs vel for å hjelpe leseren med å forstå mere

Jeg anbefaler boka på det høyeste og den er kanskje en av de beste bøkene jeg har lest, boka passer best til ungdom, sånn fra 13 og oppover

Jeg synes denne boka burde nomineres til Uprisen!

Dit månen drar, en upassende ungdomsbok

Hvis jeg skal være helt ærlig så synes jeg ikke denne boka passer for ungdommer, og jeg skjønner ikke hvorfor den er valgt ut som en av bøkene som kan nomineres til Uprisen.
Dit månen drar er en historie hvor handlingen er satt 60.000 år tilbake i tid. I boka ser man hvordan de forskjellige stammene lever og at de ikke har like god kontakt med andre stammer.

Denne boka passet egentlig ikke for meg i det hele tatt. Det er en ganske lang bok, som jeg mener har altfor mange unødvendige detaljer, spesielt om det faktum at de ikke har på seg klær. Ettersom det er så langt tilbake i tid blir det også beskrevet mange handlinger som er helt upassende i vår tid. Jeg kjente at det ble ukomfortabelt å lese dette.
Jeg synes boka var ganske krevende å lese. Handlingen var litt vanskelig å komme inn i, ettersom den bytter til noen andres perspektiv helt plutselig.

Denne boka har lært meg en del om mennesker før i tida, men etter min mening kunne det ha vært skrevet mye kortere enn mer 400 sider. Jeg synes ikke at denne boka bør nomineres til Uprisen, og gir den terningkast 2.