Det hjelper ikke å blunke

Lene Ask Gyldendal 2016 72 anmeldelser

Lilly er stygg. Hun har et arr som deler leppa i to, dessuten er nesa skeiv. Men det bekymrer henne ikke så mye, hun trenger jo ikke være pen når hun er så flink til å løpe. Men så forelsker Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Hanna Andersen

Hanna Andersen

Skrevet av 9. september 2016 av Hanna Andersen på Midtstuen skole

Tittel: Det hjelper ikke å blunke
Forfatter: Lene Ask
Min opplevelse av boka: Fortellingen begynner med in medias res, og fanger interessen min fra begynnelsen. Jeg synes at i det første kapittelet kommer det ikke godt nok frem hvem som er hovedpersonen, og jeg mistok faktisk en av bipersonene for å være det. Heldigvis skjønte jeg etter hvert at dette ikke stemte, men at Lilly var hovedpersonen. Boken har spenningstopper, men jeg opplevde ikke å komme over en veldig stor en. Dette førte til at jeg aldri ble ordentlig trukket inn i eller oppslukt av historien. Jeg synes at romanen er godt skrevet, spesielt når det kommer til Lillys følelser. Her har forfatteren klart å skildre godt slik at jeg virkelig forsto hvordan hovedpersonen hadde det. Til tross for bokas mangel på spenning var den absolutt ikke begivenhetsløs, og jeg oppfattet aldri fortellingen som kjedelig.
Språk og originalitet: Boka er skrevet på bokmål. Den inneholder ingen utenlandske ord, eller banneord. Når det kommer til originalitet vil jeg si at den er original og realistisk. Jeg kunne lett forestille meg at enkelte av romanens hendelser kunne ha skjedd i mitt miljø.
Oppsummering: Boka er godt skrevet, spesielt når det kommer til følelsesbeskrivelser. Den er ikke begivenhetsløs, men mangler det ekstra som skal til for å få meg oppslukt av handlingen. I begynnelsen er historien litt upresis og forvirrende. Jeg gir den terningkast 4.


Marte Bolstad

Marte Bolstad

Skrevet av 8. september 2016 av Marte Bolstad på Midtstuen skole

Bokanmeldelse
Tittel: Det hjelper ikke å blunke
Forfatter: Lene Ask
Hvordan opplevde jeg boken: Boken starter in medias res. Den har ikke den mest spennende starten, men jeg kjenner at forfatteren har greid å fange interessen min, og jeg er spent på hva som kommer. Etter å ha lest rundt 20 sider har jeg begynt å danne meg et bilde av de ulike karakterene i boken. Dette klarer jeg fordi forfatteren er veldig flink til å skape klare bilder for meg som en leser. Jeg føler at jeg blir kjent med karakterene på en personlig måte tidlig i boken. Derfor blir jeg ganske overasket når Are og Lilly begynner å snakke om alkohol og det å drikke seg fulle. Ut ifra språket og de ulike diskusjonene som blir omtalt i boken, var jeg overbevist om at karakterene i boken var mye yngre.
Når jeg har innsett dette, synes jeg at forfatteren kunne ha nevnt alderen til hovedpersonen tidligere, eller gitt meg som en leser flere hint. Jeg synes heller ikke språket i boken passer med hvordan ungdommer snakker i dag. Store deler av banningen virker unødvendig, og det gjør ikke boken bedre. Jeg føler heller ikke at forfatteren har klart å skape en stor spenningstopp, men hun har allikevel skrevet på en måte som gjør at jeg vil lese videre. Karakterene er realistiske. og jeg lever meg inn i handlingen.
Oppsummering: Jeg synes forfatteren har lyktes med store deler av boken. Karakterene virker realistiske, og selve handlingen er bra gjennomført. Hun bruker gode beskrivelser, og drar meg inn i boken. Hun har ikke greid å skape en spenningstopp, og bruken av banning er unødvendig. Når alt kommer til alt, ga denne boken meg en grei leseropplevelse.
Terningkast 4.

Til toppen