Det du ikke sier, er sant

Er å ljuge den rette måten å løyse eit problem på?
Boka «Det du ikkje sier, er sant» er ei spennande og morosam bok å lese. Ikkje berre det men boka kan og lære lesaren noko. Denne boka handlar om ein gut som heiter Kamran. Han begynn å ljuge ein gong, og etter det fortsett han med løgndommane.
Kamran får alle til å tru at sosiallæraren er pedofil. Den eine søstera hans er sjuk og kalrar ikkje ant enn å vere heime heile tida. På grunn av dette får han mange spørsmål om kva som har skjedd med ho osv, så han syntes den rette måten å løyse dette på var å ljuge. På grunn av alle løgndomane skjer det mange problem, mange vennskap blir satt på prøve og folk blir sure.
Det er mykje handling i boka å det er lett å leve seg inn i kva karakterane gjer og går gjennom. Det er også ganske vanskeleg å leggje frå seg boka, for av og til er den veldig spennande og kjekk å lese.
Eg meiner at denne boka er bra for alle å lese, for ein kan sjå kva konsekvensar ein kan få om ein ljug. Eg synst at denne boka passar for både jenter og gutar mellom 10-15 år. Det er ei veldig god bok å lese om du ikkje er så veldig glad i å lese. Det er ikkje så mange sider og den er spennande nesten heile tida. Terningkast 5 frå meg.

Er det lurt å lyge?
Boka Det du ikke sier, er sant av Lene Ask er dramatisk og ganske fengande. Terningkast 4 frå meg..
Boka viser kor alvorlege konsekvensar noko kan få når ein lyg. Eg vil anbefale alle å lese denne historia.
Det var lett å leve seg inn i og å oppleve heile forteljinga saman med karakterane i boka. Den er spennande og lesaren lærer noko; at det er ikkje bra å lyge og at me må tenke først over konsekvensane før me seier noko usant.
Handlinga føregår rundt ein som heiter Kamran. Han har to søstre, Amina og Amayla, Amina er yngst og Amayla eldst. Amayla er sjuk, ho har ME. Ho tåler ikkje mykje bråk eller kaos. Ho treng ro. Kamran hugsar godt da ho var glad i livet, då dei snakka masse med kvarandre, tulla og lo. På skulen sprer det seg rykter om at den nye sosiallæraren er pedofil og at han gjorde noko mot Kamran da han viste vegen til sosiallæraren Håvard. Nikko vil absolutt hjelpe Kamran.
Viss de er nysgjerrige på kva som skjer, og korleis det går til slutt – kan de lese sjølve.

Det du ikke sier, er sant

Denne boken syntes jeg var bra, den var veldig godt skrevet og det var veldig mange bra skildringer og den var veldig lett å lese. Det skjedde mye bra i boken, som gjorde at jeg ville lese mer.

Boken handler om Kamran, om hvordan han for jugd så mye, selvom det ikke er meningen. Han juger om at søstra hans for kreft og sier det til vennen hennes Pia, han juger også om at han blir kidnappet, eller vennen hans Nikko sier at han ble kidnappet men Kamran stoppet han ikke, så det ble på en måten en løyn.

Boken ble veldig bra fordi, det var så mange bra skildringer og mange bra beskrivelser, boken ble også bra fordi ting tok ikke så lang tid med å bli forklart. Men det jeg kunne ønske var at jeg fikk vite litt mer om karakteren helt på starten. Og denne boken var ikke deprimerene, så jeg kunne ønske at forfatteren ikke hadde valgt så deprimert forside, jeg tror flere personer for lyst til å lese boken vis det er litt mer farger på forsiden.
Det jeg synes gjorde boka veldig glad og positiv var Amina, lillesøsteren til Kamran, det er fordi hun er så positiv og har så mye livlig energi.

Jeg synes boken var lett å leve seg inn i og jeg kunne se for meg alt som skjedde, så jeg anbefaler boken.
Jeg gir ternings kast 5

Det du ikke sier, er sant

Denne boken synes jeg var veldig godt skrevet, det var mange bra skildringer og den var lett å lese. Det skjedde mye bra i boken

Løgneren Kamran

Kamran har en syk søster, han synest det er vanskelig å forklare til alle hvordan syk hun er, så han begynner å lyve. Og i tillegg til den løgnen, har han løyet om noe annet som kan sette en ny mann i byen i fare.

Forsiden var veldig deprimerende, jeg får ikke lyst til å lese boken når jeg ser forsiden, men etter å ha lest boken forstår jeg litt bedre hvorfor forfatteren valgte den forsiden.

Boken starter på en måte midt i historien. Man får ikke vite noe om karakterene før etter en del sider, og det gjør at jeg synes den er litt forvirrende.
Boken er veldig forutsigbar, jeg synes det var veldig lett å gjette seg til slutten. Og at kamran hadde en sur nabo som han kranglet med, greide jeg å forutse at de ble venner ved slutten av boken. Jeg synes det var vanskelig å leve seg inn i boken, og jeg kjente meg ikke igjen i handlingen. Jeg kunne ikke se for meg at dette kunne ha skjedd på ekte.

Boken hadde veldig korte kapitler og de sluttet veldig brått, og det irriterte meg at man på en måte ikke fikk vite slutten av kapitlene.

En av de få tingene jeg likte med boken var Lillesøsteren til Kamran. Hun fikk boken til å bli mer positiv, og det var hun som holdt stemningen oppe. Og det meste lillesøsteren sa fikk meg til å smile da jeg leste de.

Boken var veldig forutsigbar, urealistisk og vanskelig å leve seg inn i.

Terningkast: 2