De som ikke finnes

Jeg har lest boka De som ikke finnes og jeg synes det er en bra bok, men den er veldig rotete. Først leser jeg om nåtid, også om fortid, deretter nåtid osv.. Og det er veldig forvirrende.
De som ikke finnes handler om Samuel bor i Ghana men drar til Europa for å få seg en jobb for å forsørge familien med pengene han tjener. Planen hans går ikke som planlagt og brått en dag står han og banker på vinduet til Emilie fra Norge som han møtte i Gran Canaria for et par år tilbake og ble forelsket i. Emilie vet ikke helt hva som er best å gjøre..
Bortsett fra at boka er litt rotete er den interessant, fin og ikke minst lærerik. Det at Samuel må reise til et annet land for å få jobb og forsørge familien sin, hender i virkeligheten også, så man får et lite innblikk av hvordan det er.
Jeg vil boka terningkast 3/4

"De som ikke finnes" handlingen er bra, og jeg likte boka. Men forfatteren skrev boka på en rotete måte, så det var litt forvirrende. Slutten var brå, så det kunne forfatteren endret litt på.
boka handler om Samuel. Familien er fattig, og faren blir syk. De trenger penger, så Samuel flykter for å se om han kan få en jobb noen plass, slik at han kan sende penger til familien. Det ble en lang reise for Samuel.

Godt innhold, men rotete
«De som ikke finnes» er en godt skrevet bok der det skjer noe absolutt hele tiden. Boka er skrevet av Simon Stranger, og i boka er det en parallellhandling mellom to hovedpersoner som heter Samuel og Emilie.
Plutselig en dag står det en ukjent gutt foran soveromsvinduet ditt. Hva gjør du da? Det er en ting Emilie lurer på, skal hun hjelpe, eller skal hun bare la han gå og sulte. Emilie står over for et stort dilemma.
Jeg synes boka var skrevet på en måte som gjorde den lettlest. Det var korte og presise setninger. Det var veldig mye handling, noe som gjorde boka veldig rotete og uoversiktlig. Selv om boka var «rotete» var det veldig mye godt innhold. Jeg synes forfatteren klarte å vise hvordan flyktninger har det på en veldig god måte. Noe som jeg også følte var at hvis man først leste, så var det veldig vanskelig å legge boka fra seg, for man ville alltid vite hva Samuel skulle gjøre neste gang. Noe jeg mislikte var at hvis man først la fra seg boka, var det å komme i gang igjen vanskelig. Dette fordi det var veldig mye handling å sette seg inn i. Jeg vil gi terningkast 4.

Papirløse mennesker
Jeg har lest boka De som ikke finnes. Det er en fortellende historie om Emilie og Samuel, hva de har opplevd og gått igjennom. Det er en ungdomsbok som har sjangeren drama. Hovedprosjektet til begge to er å få leve et godt liv og bli lykkelig. De har gått gjennom mye for dette prosjektet. Det handler jo om følelsene, tankene og opplevelsene til Emilie og Samuel. For meg så virket alt dette helt ekte, en historie som snakker sant. Hovedtemaet jeg syntes kom mest fram i boka var vel mest kjærlighet, hva Emilie og Samuel føler for hverandre. Det handler også litt om løgn og sannhet, for ikke alt Emilie og Samuel har sagt til hverandre er sant, eller det virker som en av dem lyver. Hovedpersonen jeg likte best, var Emilie. Hun virket så ekte for meg, siden jeg tror at det er mange jenter som er som henne. Når jeg tenker på Samuel, blir jeg litt usikker. Altså, jeg tror at det er mange som tenker det samme som han, men jeg tviler på at noen har opplevd så mye som han. Jeg tror at Samuel alltid vil være en fantasi for meg.
Forfatteren fikk meningene og følelsene fram i teksten, jeg skjønte alt som jeg leste. Det blir interessant når forfatteren bruker temaene og sjangere til å forklare teksten (meningen). Når jeg begynte å lese på boka, var alt helt uventet. Jeg hadde ikke ventet noe av det som skjedde, og det er det som gjør boka så unik og spennende. Jeg synes at boka var veldig bra for meg. Jeg likte måten boka var skrevet på, hvordan forfatteren skriver noe som er gjenkjennelig. Det var noen ganger jeg fikk forskjellige reaksjoner på handlingen. Overraska, irritert, imponert og kanskje litt trist. Alle de reaksjonene gjorde boka så interessant at jeg bare måtte lese videre. Det jeg likte best var at boka gir meg en opplevelse av hvordan andre mennesker har det, jeg ble spesielt glad for at forfatteren skriver om noe jeg og andre bryr seg om. jeg likte også tittelen, jeg skjønte med en gang at dette er en bok for meg etter jeg hadde lest tittelen.
Jeg elsket innholdet og handlingen i boka, men forfatteren kunne gått litt saktere fram, siden det gikk litt fort. Den hopper fra handling til handling, sånn at han tar en pause på den ene handlingen og kommer til en annen. Og det var ikke helt perfekt skrivespråk. Jeg syntes at forfatteren kunne hatt litt mer forklarende ord. Noen ganger så skjønte jeg ikke hva jeg leste engang, så jeg måtte lese det en gang til. Men ellers så var det andre veldig bra. Det er den beste boka jeg har lest i år.
Jeg gir boka 4/5

Et slag i magen av hvordan verden egentlig er.

Simon Stranger er en forfatter som ikke legger noe mellom. Han har egne politiske synspunkter som han får godt fram i De som ikke finnes. Hvorfor skal vi i Europa stenge grensene og kose oss med utømmelig mat og alle verdens goder, mens mennesker dør av sult i Afrika? Hvorfor skal vi i nord ha rett til godt helsevesen og behandling, men de som lever i fattigdom skal bare leve med de skadene de pådrar seg? Det er ikke rett, mener Simon Stranger, og det er det som er budskapet hans i denne boka.

De som ikke finnes er den andre boken om Samuel som skal flykte. Han har allerede prøvd én gang, men da ble han sendt hjem igjen. Under sitt første fluktforsøk møtte han norsk Emilie, som ga han en lapp med adressen sin på. Hjemme i Somalia jobber Samuel på en kakaofarm, og har noen forferdelige opplevelser. Samuel bestemmer seg for at under sitt andre forsøk skal han gå etter denne adressen, og oppnå et bedre liv. Kan Emilie fortsatt hjelpe han, eller er det forgjeves?

Vellykket litteratur
Simon Stranger bruker veldig mye adjektiv og korte setninger for å bygge opp spenningen og gjøre at lesere blir dratt inn i teksten. Han bytter ofte mellom preteritum og presens. Selv synes jeg at han burde kutte ned bruken av det litt. Litt kaotisk er det og man må hele tiden sitte på kanten av stolen for å få med seg alt. De som ikke finnes gir et vemmelig, men reelt inntrykk av hvordan mennesker på flukt faktisk har det. Han har fått fram hvor grusom det fattige verdenen er og hva folk ofrer for å komme seg ut av den.

Boka starter veldig brått med at Samuel står utenfor huset til Emilie i Bærum. Den er spennende hele veien, men noen steder ”vannes” den ut litt. Han kunne godt ha kuttet ut en del tekst, og byttet ut noen av de ”tomme” sidene med sider om Samuel og Emilie i presens. Store deler av boka blir skrevet i preteritum, som da bare er om Samuel og hans reise. Man føler at Emilie og Norge blir litt glemt.

Jeg sitter igjen med en litt trist følelse etter å ha lest De som ikke finnes. Ikke fordi boka er dårlig, men fordi det er så virkelighetsnært. Det finnes utallige flyktninger på vei til Norge i dag, men allikevel sitter vi bare her og ser på, og løfter ikke en finger. Alt i alt så er denne boken en flott bok som ungdom mellom 14-18 burde lese. Den er kanskje tøff, men det er bra å se hvordan denne verdenen virkelig er. Jeg tenker hvis jeg skal rulle terningen så ville jeg gitt den terningkast 5.