Blå øger kan isje lyge

Forfattar: Hans Sande
Tittel: Blå øger kan isje lyge
Utgjeve:
Sider: 168
Sjanger: Sjønnliteratur
Tema: Ein gut som lever i ein annleis verd
Terningkast: 3

Blå øger kan isje lyge

Boka Blå øger kan isje lyge handlar om ein gut på 16 år og han lever i ein ny verd etter menneska øydelagde jorda, og alt utanom denne guten som er laga av elastin. Ein dag får han noen nye foreldre som Ålehovene har laga til han, og då blir alt snudd opp ned.

Eg syns boka var litt spesiell på ein dårleg måte, fordi eg syns den var litt tung å lesa, og det var litt forvirrande å lesa boka på bergens-dialekt. Men ho var litt spennande fordi det skjedde noko nytt veldig ofte, og boka handla om at menneska hadde fått ein ny sjanse etter at dei har øydelagd verda, og det var denne guten som skulle gjenoppbyggje verda.

Terningkast: 3

Blå øger kan isje lyge foregår langt inn i framtiden. Jorden som vi kjenner den er borte og nå har Ålehovene overtatt. For å få jorda tilbake på rett kjør. Det dreiser seg om en gutt på 14 år, som har funnet ut at han foreldre bare er robotte, og at han hele sitt liv egentlig har bodd i en oppdrettsanlegg. Han har ett ønske, og det er å møte et annet ordentlig mennesket i løpet av sitt liv. Han er full av spørsmål og de blir ikke færre da han finner ut at han skal slippes ut.
Boken er skrevet på ganske fremtredene bergenskdialekt. Noe som gjør at det blir litt vanskelig å få en fin leseflyt, for sånne som meg som ikke har lest så mye bøker.
Handlingen er veldig hoppende i tid, og man er alltid litt usikker på om hendelsene skjer i karakterens hode, eller i virkeligheten. Men dette er kanskje litt av magien ved boken da handlingen ikke er spessielt engasjerende i seg selv, man fortsetter å lese i forventning av en konklusjoen eller oppsumering av alle tankene og bildene man har fått gjennom boken.
Dette er en bok jeg godt kan anbefale til leseglade litt ynge ungdommer. Men for oss litt mindre lesevandte blir dialekten og den litt lite sammenhengende historien litt for vanskelig å følge med på.

Forfatteren er en merkelig person, som som gjør boken svært merkelig, den har ikke en tydelig handling og har ingen spesiell progresjon. Den kan være forvirrende og kaster deg ofte litt hit og dit i forskjellige situasjoner gjennom historien som bare er i hodet på hovedkarakteren. Men det er også kanskje det som gjør at du likevel ønsker å fortsette å lese. Boken er så merkelig, så du ønsker bare å lese mer og mer for å finne ut hvordan det hele slutter. Handlingen i seg selv er ikke spesielt spennende, men dens rare handling holder øyene dine låste ved boken. Boken er skrevet på Bergensk, men den vil ikke være en utfordring for de fleste å lese. Boken er nok best for de som fra før av er glade i å lese. For ungdommer som ikke er spesielt leseglade, vil jeg ikke anbefale denne boken, men der definitivt verdt å lese for den leseglade.