Bare la meg være i fred

«Bare la meg være i fred» er en kort lett bok. Det var ikke så tydelig at det var for ungdom. Forfatteren har skrevet den på et godt forståelig språk. Språket har få kompliserte ord og god flyt med fine beskrivelser.

Jeg syntes boken mangler noen form for humor, men det er budskap man kan kjenne seg igjen i. Jeg mener at budskapet var å tørre å si ifra når noen blir utsatt for mobbing. Det var ikke akkurat et originalt tema. Dette har jeg lest mange ganger før, så jeg føler budskapet blir noe uoriginalt. Mobbing har man hørt mye og ofte om.

Jeg syntes boken passer for jenter og gutter. Rundt alderen 12+. Jeg velger å gi boken terningkast 4. Det som dessverre trekker den ned er som sagt temaet, mobbing og at det var får få spenningstopper etter min smak. En annen ting som trekker den, er en kjedelig forside. Boken anbefaler jeg godt likevel til de som vil ha en lettlest bok.

Denne boka levde ikke opp til mine forventninger. Jeg fikk inntrykk av at den ville handle om kjærlighet, men det gjør det ikke i det hele tatt.

Boka handler om Max og hvordan han føler seg helt fint aleine. Det er dritt når folk maser og bryr seg og er bekymra. Max håper å kunne være aleine på den nye skolen, men så møter Max en gutt som heter Trond. Trond er ikke som alle andre.

For å være ærlig så syntes jeg boka var utnyttet på en veldig dårlig måte. Selve plottet kunne ha vært interessant, men det var det ikke. Forfatteren skrev teksten på en veldig tom måte, som om hun skrev bare for å skrive. Noen av ordene var godt brukt og ga meg en rekke følelser, men resten av boka var skrevet på en dyster måte som gjorde meg sliten og irritert.

Noen handlinger var beskrevet med en inspirerende følelse, som for eksempel hvordan han elsker å løpe og hvordan han synes det er best å løpe når han kjenner melkesyra. Ellers føltes det som om du roper inn i en hule og alt du hører er et ekko.

Jeg skjønte ikke at jeg var ferdig med boka før jeg så de tomme sidene. Slutten var grei nok når jeg leste det over en gang til, men jeg fikk det liksom ikke med meg første gangen siden teksten gikk i ett. Jeg ble skuffa fordi den kunne ha vært veldig hjertevarmende og inspirerende, men den var deprimerende.

Terningkast 3

LESDET-Gulskogen skole

Bokanmeldelse
Tittel: Bare la meg være i fred
Forfatter: Bergljot K. Nordal
Min opplevelse av boken: Fortellingen begynner med in medias res slik at vi blir kjent med hovedpersonen utover i boka. Noe som er typisk for denne metoden å begynne en roman på er at leseren blir grepet og sugd inn i handlingen fra første stund, men jeg kan ikke si at det var tilfelle hos meg. Temaet i boken er mobbing og det å skille seg ut. Jeg synes det er et viktig tema som det er nyttig å lese om, men forfatteren har dessverre ikke klart å bygge en spennende historie rundt dette. Jeg opplevde aldri å komme over en spenningstopp som ga meg en veldig lyst til å lese videre. Forfatteren har vært veldig flink til å bruke bildebruk, og det er derfor noen veldig gode skildringer i historien som definitivt gjør den mer realistisk og levende.
Språk og originalitet: Boka er skrevet på bokmål, og har ikke mange banneord. Jeg synes at språket passer bra i forhold til fortellingens karakterer. Historien er ikke bemerkelsesverdig lik noen jeg har lest før. Dette er bra fordi det gir meg ny erfaring innenfor lesestoff.
Oppsummering: Boka har mange gode skildringer som gjør opplevelsen av å lese den bedre. Det mangler derimot spenning, og jeg synes at grunnlaget for fortellingen er dårlig. Jeg velger derfor å gi romanen terningkast 3.

Hanna Andersen

En fortelling om det å være annerledes
Tittel: Bare la meg være i fred

Opplevelsen av boka: Boka starter rett inn i handlingen. Forfatteren forklarer ikke svart på hvitt hva som har skjedd, men jeg måtte lese mellom linjene for å forstå. Det er veldig gode skildringer, språklige bilder og metaforer. Jeg synes boka er veldig godt skrevet mye begrunnet skildringene. Jeg følte hele tiden en indre spenning som gjorde at jeg ville få svar videre i boka. Dette følte jeg fordi boka var rørende og handlet mye om tema mobbing og det å være annerledes som for mange er et litt dystert og vanskelig tema å snakke om. Jeg likte veldig godt hvordan forfatteren har bygget opp boka med å hele tiden se tilbake i fortiden på vonde minner til hovedpersonen. Jeg likte også at forfatteren aldri forklarte tydelig hvordan hovedpersonen følte seg men viste til språklige bilder som «Udyret i magen våknet». Jeg opplevde boka troverdig, gripende og litt ubehagelig. Jeg opplevde boka litt ubehagelig fordi tema, som er mobbing, ofte er noe man vil unngå. Jeg tror man har godt av å lese bøker om slike temaer innimellom. Boka handlet også om det å være annerledes og det å ikke gjøre og tenke som alle andre. Forfatteren fortalte historien på en veldig gripende måte som jeg likte. Samtidig synes jeg ikke boka var svært spennende. Den var mer slik at jeg fikk lyst til å lese videre for å få vite hvordan det gikk med hovedpersonen. Jeg følte at det aldri kom noen spenningstopp. Jeg følte heller ikke at boka hadde noen ordentlig slutt. Det var som om boka bare brått sluttet, når det kunne kommet flere kapitler. Slutten ødela litt opplevelsen, men jeg vet ikke hvordan jeg skulle sluttet den bedre selv.

Språk: Boka var lett å lese. Det var passe tekst på hver side og boka var bare på litt over hundre sider. Setningene var spennende og passet til innholdet.

Oppsummering: Boka handler om hvordan det å være litt sær og ikke passe inn kan føre til mobbing. Det forteller at ikke alle er like. Jeg synes ungdommer bør lese boka for å forstå hvordan noen av de som er annerledes har det. Det beste med boken var måten den var skrevet på. Det som derimot var bokas svakhet var at den ikke var spennende. Dette hadde veldig mye å si for inntrykket jeg fikk av boka og det er dette som har hatt mye å si for terningskastet jeg har gitt. Jeg synes boka fortjener å bli nominert til Uprisen.
Terningskast: 4