Bare en time til

Jeg synes at den var kjedelig men godt skrever. jeg synes den var kjedelig fordi jeg ikke liker den type bøker, men jeg tenkte at jeg skulle prøve denne boka ut hvis du liker litt romaner

"Bare en time til" handler om en jente som er seksten år. Henne bor i en liten bygd i Nord-Norge. Boken får du bli med og se hvordan livet til Hennes er. Moren hennes har tat livet sitt og faren er i en dyp sorg, så han bare ligger på sofaen med gardinene trukket for. Tanten hennes "Else" bor i nabo huset rett vedsidenav der søsteren til hovedpersonen har flyttet inn. Hovedpersonen har også det siste av henne i fryse nede i kjelleren.

Jeg vil gi boka terningkastet 3. Pågrunav at den er litt kjedelig fra tid til tid. Den er også veldig vansklig å forstå hvis du ikke akkurat har lest noe serlig mye bøker før. Handlingen syntes jeg heller ikke akkurat gir så mye mening.

"Bare en time til" av Sanne Mathiassen er ein roman som handlar om ei ung jente på seksten som går hjå psykolog. Far hennar ligger på sofaen med stengde gardiner. Lillesøsteren har flyttet inn hos tante Else og mora hennar har tatt livet sitt. Etter at mora tok livet sitt har ho desperat leita etter noko som kan gje livet hennar ny meining.

I starten av boka går vi rett inn i handlinga, og eg tykkjer heile handlinga er litt treig, men handlinga er likevel veldig realistisk. Boka avslutter brått.

Eg tykkjer boka er godt skrive og eg vil anbefale andre å lesa ho.

Selvmord, depresjon, potteplante og ønsket om en sydentur.

Bare en time til er en bok skrevet av Sanne Mathiassen og handler om ei 16 år gammel jente som nettopp har mistet moren sin i selvmord. Lillesøsteren har flyttet ut og bor sammen med tanta i nabohuset, mens faren hennes ligger på sofaen hele dagen med gardinene trukket for. Selv er hun forelsket i en gutt på skolen som heter Jonas. Hun går til psykolog for å snakke om sorgen sin og har ofte samtaler med den døde moren sin. For å spare på minnene av moren har hun tatt inn fotavtrykkene til moren i snøen og lagt dem i fryseren. Disse fotavtrykkene blir i løpet av boka hentet opp en etter en.

Dette var en utrolig lettlest bok på bare 96 sider. Den tar opp et veldig vanskelig tema, nemlig selvmord og sorg. Boka viser blant annet hvordan familien opplever sorgen etter morens selvmord på forskjellige måter. Boka er skrevet i første person, og vi får aldri vite navnet til jeg-personen. Det som gjorde boka spesiell og litt interessant for meg var måten forfatteren har blandet inn ulike fun-facts i teksten. For eksempel kan det plutselig komme opplysninger om en sko som er funnet i Jotunheimen eller at «Halsey Taylor oppfant drikkefontenen som en hyllest til sin far som døde etter å ha drukket forgiftet vann.» Disse faktaopplysningene passer godt inn i teksten og gir mening til tankene til hovedpersonen.

Jeg gir boka terningkast 3. På mange måter synes jeg boka er litt spesiell, i og med at den tør å ta opp et så vanskelig tema, men jeg tror man må være nokså interessert i emnet for å like den bedre. Boka passer for 13-17 åringer av begge kjønn. Mine tanker er at boka var litt for lettlest for ungdommer. Jeg liker bedre tykkere og vanskeligere bøker som man kan lese utover et par dager istedenfor en bok man kan lese ferdig på 1 time.

Syk humor
I Sanne Mathiassens andre bok, Bare en time til, får vi vite hvordan en familie der en kvinne har tatt livet av seg, holder ut. Jeg synes ‘’jeg- personen’’ er ganske godt beskrevet, og det samme er mesteparten av familien hennes. I det minste på tale- og væremåte. Men på tross av dette, får vi i begynnelsen av boka vite at denne seksten år gamle jenta går ned til kjelleren, og spiser noe som virker som morens døde kropp. Etter hvert leste jeg at det var fotsporene hun hadde lagt fra seg i snøen, ved å lese mellom linjene. Dette kaller jeg syk humor.
Denne boka er ganske humoristisk, mest siden terapeuten hennes har en potteplante som står på forskjellige steder hver gang hun går til ham. Terapeuten selv, likte jeg ikke noe særlig. Han var både sprø, og jeg mistenker at han bare ville ha penger, siden han fortalte henne at de bare kunne sitte og se på hverandre en hel time. Og måten hun tenker selv, er så klart litt tullete. Starten er litt morsom, den også, siden vi nå får vite om den nevnte syke humoren.
Men, alt i alt, likte jeg denne boken ganske godt. Bare en time til er en flott bok som jeg vil anbefale for alle som liker ganske lettleste bøker. Jeg vil si mest gutter fra 13 til 17, da de får se at ikke alt er enhjørninger og rosa i jentenes hoder. Denne boka får en femmer av meg.