Bare en time til

Ho vil at livet skal gi ei ny meining

Hovudpersonen er ei seksten år gamal jente som har ei mor som har teke livet sitt og ein far som ligg på sofaen. Alt som er att av mora, er det som ligg i frysaren. Veslesystera har fløtt inn i nabohuset, hjå tante Else. Jenta går til psykolog og vil helst at livet skal gi ei ny meining.

Romanen starter rett på sak. Handlinga er er ganske rotete og ein må lese mykjy av boka før ein heilt forstår kva som skjer. Det var ikkje før på slutten at eg klarte å leve meg inn i handlinga. Boka har ein brå og open slutt, noko som er ganske irriterande sidan eg ikkje får vite kva som faktisk skjer vidare.

Det positive ved boka er at ho ikkje liknar på andre bøker som eg har lese. I tillegg har ho ei realistisk handling. Bodskapet er bra, og går ut på at ein må skal tenkje over at folk rundt ein ikkje heile tida har det så bra, og at ein må ta hensyn til folk rundt seg.

Boka som heilheit fungerer ikkje så bra, ho er ganske rotete og forvirrande.
Boka bør ikkje nomineres til Uprisen fordi ho var så forvirrande.
Terningkast: 3

Boka handler om en jente som har mistet moren sin som har tatt selvmord, faren ligger bare på sofaen i depresjon og lillesøster har flyttet inn oss t og spesiell, det er ikke en bok for meg ante og Jeg – personen tenker mye på å ta selvmord. Boka er veldig rar . ikke en bok for meg.

Boken handler om en 16 år gammel jente. Moren har tatt selvmord, faren er deprimert og lillesøsteren har flyttet til tanten i nabohuset. Jeg-personen tenker ofte på moren og om hvordan hun skal ta livet sitt, det er derfor hun går til psykolog. Psykologen har lenge prøvd å få hun til å snakke. Jeg-personen har to hemmeligheter, den ene er at hun er forelsket i Jonas, som en dag kommer inn døren til psykologen hennes. Den andre hemmeligheten er at moren ligger i fryseren nede i kjelleren.
Boken er utrolig rørende, fin og ikke minst realistisk. Jeg har flere ganger tatt meg selv i å gråte selv om boken bare er på 96 sider. Jeg synes denne boken fortjener terningkast 6.

BARE EN TIME TIL

Boka «Bare en time til» handler om en 16 år gammel jente som har mistet moren i selvmord. Jenta boka handler om har også tenkt tanken og går til psykolog for å få hjelp med problemene sine. Det gjør også den superkjekke gutten, Jonas. Etter hvert som Jonas og jeg-personen blir bedre kjent, åpner jenta seg for han. Hun forteller alt som har skjedd og at hun oppbevarer fotavtrykkene til moren hun etterlot seg før hun tok selvmord, i fryseren. Det skulle hun kanskje ikke gjort når det viser seg at Jonas kanskje ikke er helt til å stole på.
Etter moren tok livet sitt har familien gått i oppløsning. Lillesøsteren til hovedpersonen har flyttet inn hos tanet Else så hovedpersonen og faren kan være med sammen. Hovedpersonen drømmer om å dra til Syden med faren, men det eneste faren gjør er å ligge på sofaen med gardinene trukket for.
Jeg syntes dette er en deprimerende og trist bok med sterkt handlingsreferat. Vi får se hvor galt det kan gå med folk som har det vanskelig. Boken er bra bygd opp av både lange og korte setninger, men det er en del hopping. Det er ikke lett å forstå hva som skjer i boken og jeg måtte lese over mange ganger for å forså hva som skjedde. Vi fikk heller ikke vite hva hovedpersonen heter så det var litt vanskelig å forstå hvem sin synsvinkel det ble sett fra. Jeg anbefaler ikke boka fordi den var veldig vanskelig å tolke og lite forståelig.

Terningkast: 3

Bare en time til

"Bare en time til" er skrevet av Sanne Mathiassen og er utgitt av Cappelen Damm.
Jeg vet ikke helt hva jeg hadde ventet meg av denne boka. Romantikk? Skrekk? Spenning? Uansett hva det var så fikk jeg det ikke.

Dette er en dyster og trist bok om en 16 år gammel jente. Moren har nettopp tatt livet sitt, lillesøsteren har flyttet inn til tanten, og faren gjør ikke annet enn å ligge som et slakt på sofaen dag ut og dag inn. Hun har for lengst gitt opp å prøve å gjøre det bra på skolen, og hun går til en snodig psykolog som hele tiden prøver å få henne til å snakke. Dessuten så har hun en hemmelighet som hun aldri, aldri, aldri vil kunne fortelle til noen; Mamma ligger i fryseren.

Denne boka var både realistisk og mørk, og forfatteren har en særegen måte å skrive på som suger deg opp i den spesielle handlingen som en svamp, og lar deg sitte igjen med en million spørsmål etterpå. Noen steder midt i boka merket jeg at den hadde litt lett for å hoppe fram og tilbake i handlingen, og det ble litt forvirrende. Den var heller ikke delt inn i kapitler, noe jeg syns var litt dumt, og det ble etter hvert ganske slitsomt å lese.
Dette var en deprimerende bok, men hvis vi kan unngå å tenke på at den hadde like mange spenningstopper som en sementblokk har hull, og det faktum at den hadde ikke hadde noen form for lykkelig eller tilfredsstillende slutt, så likte jeg faktisk denne boka.

Jeg gir den terningkast 3, fordi den er veldig spesiell og alvorlig, noe jeg vet at er en sjanger som ikke passer for alle, og derfor syns jeg ikke denne boka burde vinne Uprisen.