Blodhevn (Åndejegerne 4)

Magne Hovden Aschehoug 2015 28 anmeldelser

Åndejegerne har fått et oppdrag i nærheten av Eiriks hjembygd, Valldal. Dermed kommer Eirik i konflikt med eden sin til Åndejegerne. For Åndejegerne er det livsviktig at de holder sammen, og de har ikke lov til å kontakte familien sin. Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Ingeborg Grøneng

Ingeborg Grøneng

Skrevet av 29. september 2015 av Ingeborg Grøneng på Sagatun skule

Blodhevn av Magne Hovden
Eirik, Lizzy og Gunther er åndejegerar. Dei har fått eit oppdrag i nærleiken av heimebygda til Eirik, Valldal. Dei får ikkje lov til å kontakte familiane sine. Det er veldig viktig at dei held saman, slik at oppdraget kan bli utført. Men det er ikkje så lett som dei trur. Det blir vanskelegare og vanskelegare for Eirik, til nærmare dei kjem Valldal.
Denne boka var ikkje så spennande som eg trudde ho skulle vere. Den spennande framsida gjorde til at eg fekk lyst til å lese boka. Forfattaren fekk ikkje fram poenget før heilt til slutt. Det gjorde at boka var litt tung å lese. Eg har ikkje lest nokon av dei andre bøkene i serien, så det er kanskje difor eg ikkje heilt forstår handlinga.
Det var litt banning i boka, og det synest eg hjelpte litt for å få fram kva som var viktig. Boka var eigentleg ikkje så veldig vanskeleg å lese, men det var ein del vanskelege ord.
Forfattaren drog forteljinga veldig lagt ut, og det var ikkje mykje spenning før mot slutten. Dei reiste lenge og det skjedde ikkje så mykje spennande. Boka passar best for ungdommar, fordi det er ei fantasibok. Denne boka levde ikkje heilt opp til mine forventningar, så difor vil eg gje ho terningkast 3.


Julie Haugen

Julie Haugen

Skrevet av 21. september 2015 av Julie Haugen på St.Franciskus skole

Død hver dag, hvor lenge bør du vente?

Dette er en drama/fantasybok av Magne hovden, og er nummer 4 i serien Åndejegerne.
Det dukker opp vikingånder rundt om i Møre og Romsdal og de hungrer etter en ting.. Hevn! Hver dag er det nye dødssaker i avisa hvor alle ofrene har blitt knust like ved det som later til å være plyndrede graver. Det er de unge åndejegerne Lizzy, Eirik og Gunther sin jobb å eliminere åndene, men det ser ut til at dette blir for mye, selv for heltene våre. Samtidig sliter Eirik med innvendige konflikter over å dra tilbake til hjemstedet sitt, vil han klare å beherske seg selv, eller får det konsekvenser?
Etter å ha lest de tre første bøkene i Åndejegerne-serien innen en kort tidsperiode i fjor hadde jeg i flere måneder gledet meg til denne boken. Men jeg ble ikke akkurat positivt overrasket da jeg hadde lest gjennom de første kapitlene. Det var ikke dette jeg hadde forventet da jeg laget meg en kopp te og muffins for å kose meg med boka jeg hadde ventet så lenge på.
Denne boka starter nokså forutsigbart med at vokterånden, Aldowit, informerer om at en ny ånd har manifestert seg. Man kan vel ikke egentlig si at boka ikke starter rett i handlingen, men den har ikke akkurat en pangstart heller. Når det gjeller spenningskurven så er det noe som ikke helt stemmer for meg. Mens den går i rykk og napp gjennom hele boka, så den er på sitt høyeste kanskje fem sider fra slutten, og den avsluttet nøyaktig som jeg forventet. Gjennom hele boken tenkte jeg, og så skjer det og forfatteren forventer at alle skal gispe, og til syvende og sist så var på en måte det som fikk meg gjennom boken. Trangen til å se om jeg hadde gjettet riktig.

Terningkast: 3


Eira Solstad

Eira Solstad

Skrevet av 16. juni 2015 av Eira Solstad på Dokka ungdomsskole

"Åndejegerne: Blodhevn” av Magne Hovden
Overdrivelser funker ikke alltid
Terningkast: 2

De tre åndejegerne Lizzie, Gunther og Eirik blir nok en gang sendt ut på jakt etter ånder. Denne gangen befinner åndene seg i Norge. Og siden Eirik er fra Norge blir dette et vanskelig oppdrag for han. Han får nemlig ikke lov til å kontakte familien sin mens han er der. Dette blir både vanskelig og tøft for Eirik og spesielt når åndene befinner seg veldig nære besteforeldrenes bosted. Enda vanskeligere blir oppdraget da de oppdager flere enn en ånd. Flere og flere ånder dukker opp og tiden renner ut for åndejegerne. Klarer de å stoppe de onde åndene før de utrydder alt menneskeliv?

I fjor leste jeg bok nummer tre av åndejegerne. Derfor var jeg veldig spent på hvordan bok nummer fire kom til å bli. Jeg må nok si jeg ble litt skuffet. Den var formet på nesten akkurat samme måte som forrige bok. Fortellingen ble veldig dratt ut, og poenget kom ikke før rett før den siste siden. Forfatteren prøvde å gjøre boka morsom, spennende og nervepirrende, men det virket som om han prøvde for hardt. Dette gjorde at boka i stedet ble ganske kjedelig og overdreven. Eldre ungdommer vil nok føle det slik, derfor passer nok denne serien bedre for yngre ungdommer. De vil nok oppleve boka på en helt annen måte.

Denne boka nådde ikke helt opp hos meg. Så bedre lykke neste gang.

Til toppen