Åndejegerne 3

Denne boka anbefaler jeg absolutt ikke!
Det er en rotete og kjedelig bok om tre ungdommer som isteden for å ha kjæreste og dra på fester så er de åndejegere, de drar på en skole i Storbritannia og skal fange en ny type ånd som de ikke hadde vært borti før, denne boken har ikke noe spenning og gjør ikke at man får lyst til å lese videre i boken, hvis du leter etter en spennende, skummel eller bare vil ha en bok som får deg til å lese mer så er dette ikke en bok for deg. Jeg vet ikke hva forfatteren ville si med boka men den fikk ikke meg til å lese de andre bøkene i serien.

Boka handler om tre ungdommer, men ikkje heilt vanlege ungdommar. Dei er åndejegarar som bruker tre forskjellige krefter for å sende ånder tilbake til åndeverdenen. I denne boka reiser åndejegarane til ein skole i England som utvekslingsstudenter. Der får dei oppleve mystiske ulykker , og når politiet holder øyet med dem blir oppdraget meir komplisert. Eg meiner boka var skrevet på ein måte som gjer ho enkel å lese. Ho var akkurat passe tjukk. Språket var skrevet på ein ungdommelig måte. Terningkast: 5

Boka handler om tre ungdommer fra forskjellige land som ikke er vanlige ungdommer, men åndejegere…
Jeg synes boka var veldig kjedelig og rotete fortalt. Når de første sidene nesten bare handler om en eller annen kokk mester jeg interessen fort…

jeg likte ikke boka og anbefaler den ikke på noen måte. Hadde det tatt kortere tid før noe skjedde, og den ikke var så rotet så hadde denne boka vært bra.

Terningkast: 2

Åndejegerne 3-Siste skoledag

Boka starter med en fengende og god skildring av området de bor og man klarer tidlig å skape seg et bilde av stedet og får derfor lyst til å lese videre.

Teksten har en god oppbygning med et par små spenningstopper som holder handlingen i gang før den største spenningstoppen mot slutten av boka. Man tror hele tiden man vet hva som kommer til å skje men så snur handlingen og du blir overasket flere ganger i løpet av fortellingen.

Slutten er på en måte forutsigbar, men forfatteren klarer likevel å holde på spenningen helt til boka tar slutt. På grunn av gode miljøskildringer og hendelser i boka der forfatteren klarer å “dra deg inn” i teksten gjør at boka blir vanskelig å legge fra seg, som f.eks. Han gikk ut og lukket døra bak seg, uten å legge merke til den skitne, grå moppen som snodde seg løs fra svaberskaftet ved siden av Heather. Som i brøkdelen av et sekund la seg lydløst rundt munnen hennes og kvelte skrivene, mens den dro henne mot veggen.

Handlingen er ikke realistisk, men det er en fantasybok så jeg syns ikke det har så mye å si, likevel klarer man å leve seg inn i den.

Boka var lett og lese og ikke spesielt lang. Det er korte kapitler og handlingen blir derfor til tider en smule oppstykket. Det er av og til litt vanskelig å henge med på hvem som sier eller tenker hva, men det er mest på grunn av at det er tre hoverpersoner. Forfatteren her vært flink til å variere språk og setningsoppsbygning, noe som øker leseropplevelsen.

Terningkast: 4-5

Alt i alt er det en god bok med et orginalt tema. Det at handlingen blir litt oppstykket trekker ned i tillegg til at det til tider er vanskelig å få med seg hvem som sa og tenkte hva. Men jeg tror likevel den har gode sjanser til å vinne uprisen.

Åndejegerne 3

Det er tre ungdommer, Eirik fra Norge, Gunther fra Tyskland og Lizzy fra New York. Men de er ikke vanlige ungdommer, de er åndejegere som skal sende ånder tilbake til mellomverdenen. Men denne gangen er det en ukjent ånd på en skole i England og der skjer det flere mystiske hendelser. Denne gangen vet de ikke noe om ånden. De vet bare hvor den er. Derfor er dem nødt til å gå undercover på denne skolen og for å være klare til da den slår til.

Selv om boka er den tredje i serien Åndejegerne, så klarte jeg å komme meg inn i handlingen etter en stund. Så man trenger ikke å lese de to andre bøkene først.
Boka ble mer spennende etter noen sider for da begynte jeg å forstå litt mer. I starten blandet jeg litt mellom personene, men litt lenger ut i boka så klarte jeg å bli bedre kjent med dem. Hver av dem hadde sin egen lille personlighet og det ga boka litt karakter.

Boka var ganske lettlest og forutsigbar. Jeg gir den terningkast 4. Grunnen til at den ikke fikk topp var fordi noen steder var personene rett og slett dumme, og noen ting ga ikke særlig mye mening. Jeg syntes ikke at boka alltid var like troverdig, for noen steder syntes jeg at personen reagerte litt rart.

Jeg anbefaler den til aldersgruppa mellom 10-12 år.

Referanser:
Hovden, Magne. (2014). Åndejegerne. Oslo: Aschehoug & Co.