Alltid Andrea

Tor Fretheim Cappelen Damm 2013 5 anmeldelser

Livet er ikke alltid slik det ser ut ved første øyeblikk. Det kan rett og slett være helt omvendt eller annerledes. Alltid Andrea er en fasinerende bok som sitter i lenge etter at man har lest den. Både ungdom og Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

marie

marie

Skrevet av 3. april 2013 av marie

”Alltid Andrea”

Skrevet av Zarina, 9CD på Løkenåsen skole

Tittelen er ”Alltid Andrea”. Boka ble gitt ut i 2010 av Tor Fretheim som er forfatteren.
Tor har skrevet en rekke bøker for barn og unge lesere. Tor har fått mange priser i Norge og i utlandet.

Boken handler mest om kjærlighet og det å være trist, men boken inneholder mange forskjellige følelser. Denne boken er skrevet for ungdommer.

Handlingen:
Boken «Alltid Andrea» handler om ei jente som heter Andrea. Hun lurer på mange ting og ett av spørsmålene er hvorfor heter jeg Andrea og hvorfor fikk jeg dette navnet? Andrea forteller ting om seg selv og om familien sin.
Hun snakker mest om bestefaren sin som døde fordi han svarte på noen av spørsmålene hennes.

Andrea er alene hjemme hele tiden til ca. 01:00 om natten fordi moren hennes jobber på sykehuset. Hun er vaktmesteren der. Andrea pynter seg med morens klær, hun vil vise seg fram. Andrea har drømmer, hun forteller om dem. Hun besøker gravplassen til bestefaren sin. En dag så sitter Andrea hjemme, og det ringer på døra. Hun går mot den og åpner døra, og da ser de noe som de ikke hadde forventet…

Boken foregår mest på skolen, hjemme og ute. Den var lett å lese og språket var ungdommelig. Forfatteren brukte både korte og lange setninger, men ikke så vanskelige ord. På begynnelsen var boken kjedelig, men etter hvert så ble den bedre. Slutten var helt grei. Du må lese boka for å få med deg slutten!

Jeg har lest sånne bøker før. Historien var ikke så bra egentlig. Boken passer for 14-20 år gamle jenter. Denne boken tror jeg ikke passer så godt for gutter eller menn. Boken snakket av og til til meg og i hoveddelen var den interessant. Boken forteller hvordan Andrea lever, men det er en bok du absolutt ikke trenger å lese…

Jeg synes at Tor Fretheim ikke burde fortalt så mye om Andrea – det blir for mye gjentakelser. Han kunne kanskje fortalt mer om folkene hun snakker med, og beskrive stedene de var bedre? Slik at man får et bilde av hvordan stedet ser ut?

Jeg ville ikke lese denne boken i starten, men jeg fortsatte fordi jeg tenkte at det ville bli bedre, og det ble litt bedre.
Selv om det ikke er bilder i boken, så kan man uansett forestille seg hva det handler om. Kule bøker kan jo være vanskelige å lese, men jeg vil ikke anbefale denne boken.

Zarina 9D


marie

marie

Skrevet av 3. april 2013 av marie

ALLTID ANDREA

Handlinga i Alltid Andrea foregår i to ulike perspektiv som til slutt flettes sammen til én historie. Når det skjer, forstår vi sammenhengen mellom perspektivene.

I begynnelsen vil nok noen synes boka er noe forvirrende, men vent til du har lest den ut, da samles trådene og du som leser får en fantastisk bokopplevelse. For de som har lest Fretheim tidligere, er nok åpninga rimelig spesiell, for han har ikke vært vanskelig tilgjengelig, heller tvert om.

I familien til Andrea har det vært vanlig at den førstefødte har fått navnet Andrea. Slik åpner Tor Fretheims bok. Vi føres gradvis inn i handlinga der en skole står i full fyr etter at noen har satt fyr på den. Etter hvert som brannen oppklares, blir vi kjent med Andrea – et meget spesielt bekjentskap, vil du se.

Fretheim skriver godt, og han tar opp et tema som alt for ofte skjules. Språket er lettfattelig og godt, og på en merkelig måte kryper ordene under huden på deg – og blir der. Det igjen fører til at du tenker mye og du kommer stadig på nye ting du har lest som kanskje ikke ga mening da, men nå gjør det. Hele tiden vokser fortellinga – det er det som gjør den så spesiell og god.

Det er vanskelig å si noe særlig om boka uten å røpe for mye. Det vi kan si, er at bokas tema er å være utenfor; det å akseptere at vi er ulike og at alle har en verdi i seg selv, nettopp på grunn av ulikheten. Det er ikke ei bok som du ikke vil glemme når du er ferdig med å lese den. Det eneste som er litt dumt er at historien slutter for brått …

Av Alma


marie

marie

Skrevet av 3. april 2013 av marie

ALLTID ANDREA

Handlinga i Alltid Andrea foregår i to ulike perspektiv som til slutt flettes sammen til én historie. Når det skjer, forstår vi sammenhengen mellom perspektivene.

I begynnelsen vil nok noen synes boka er noe forvirrende, men vent til du har lest den ut, da samles trådene og du som leser får en fantastisk bokopplevelse. For de som har lest Fretheim tidligere, er nok åpninga rimelig spesiell, for han har ikke vært vanskelig tilgjengelig, heller tvert om.

I familien til Andrea har det vært vanlig at den førstefødte har fått navnet Andrea. Slik åpner Tor Fretheims bok. Vi føres gradvis inn i handlinga der en skole står i full fyr etter at noen har satt fyr på den. Etter hvert som brannen oppklares, blir vi kjent med Andrea – et meget spesielt bekjentskap, vil du se.

Fretheim skriver godt, og han tar opp et tema som alt for ofte skjules. Språket er lettfattelig og godt, og på en merkelig måte kryper ordene under huden på deg – og blir der. Det igjen fører til at du tenker mye og du kommer stadig på nye ting du har lest som kanskje ikke ga mening da, men nå gjør det. Hele tiden vokser fortellinga – det er det som gjør den så spesiell og god.

Det er vanskelig å si noe særlig om boka uten å røpe for mye. Det vi kan si, er at bokas tema er å være utenfor; det å akseptere at vi er ulike og at alle har en verdi i seg selv, nettopp på grunn av ulikheten. Det er ikke ei bok som du ikke vil glemme når du er ferdig med å lese den. Det eneste som er litt dumt er at historien slutter for brått …

Av Alma


marie

marie

Skrevet av 3. april 2013 av marie

Alltid Andrea

Andrea er en jente som er lei av navnet sitt, navnet Andrea har blitt en kjede i familien.
Det startet med at skolen tok fyr. Det var få vitner som har sette noe, så politiet må lete etter beviser. De drar fra hus til hus for og finne den de leter etter, siden et overvåknings kamera fikk filmet den skyldige, vet politiet hvem de leter etter.

Andrea er en ungdoms jente slik som oss alle. Men av og til kler hun på seg forskjellige skjørt / kjoler, parykk, høy helte sko, sminker seg annerledes og drar ut i gatene i kveldene som “horete”.
Tror forfatteren vil formidle det med skolebrann å at alle ikke har det så bra
Bokas Tema er vell det med brann å navne tradisjoner !
Forfatterens måte å fortelle det på var bra, det var en lett og forståelig skrivemåte.
Jeg likte boka fordi den var ganske kort, og passelig stor skrift, men en ting jeg ikke likte med boka var at den hoppet så mye, på den enes siden satt du i rommet til Andrea foran speilet, å uten at det sto noe nytt kapittel eller at vi var ferdig med Andre foran speilet, befant vi oss plutselig hos en helt annen person. Forfatteren kunne lyktes litt mer med boka men den var ok.
Boka er til å anbefales hvis du liker korte bøker, men selv ville jeg aldri valgt ut denne boka, for det er ikke min type. Passer vel for dem som ikke klarer å lese større bøker en dette. Eller ikke orker.

Av Irene Hansen


marie

marie

Skrevet av 3. april 2013 av marie

Alltid Andrea

Andrea er en jente som er lei av navnet sitt, navnet Andrea har blitt en kjede i familien.
Det startet med at skolen tok fyr. Det var få vitner som har sette noe, så politiet må lete etter beviser. De drar fra hus til hus for og finne den de leter etter, siden et overvåknings kamera fikk filmet den skyldige, vet politiet hvem de leter etter.

Andrea er en ungdoms jente slik som oss alle. Men av og til kler hun på seg forskjellige skjørt / kjoler, parykk, høy helte sko, sminker seg annerledes og drar ut i gatene i kveldene som “horete”.
Tror forfatteren vil formidle det med skolebrann å at alle ikke har det så bra
Bokas Tema er vell det med brann å navne tradisjoner !
Forfatterens måte å fortelle det på var bra, det var en lett og forståelig skrivemåte.
Jeg likte boka fordi den var ganske kort, og passelig stor skrift, men en ting jeg ikke likte med boka var at den hoppet så mye, på den enes siden satt du i rommet til Andrea foran speilet, å uten at det sto noe nytt kapittel eller at vi var ferdig med Andre foran speilet, befant vi oss plutselig hos en helt annen person. Forfatteren kunne lyktes litt mer med boka men den var ok.
Boka er til å anbefales hvis du liker korte bøker, men selv ville jeg aldri valgt ut denne boka, for det er ikke min type. Passer vel for dem som ikke klarer å lese større bøker en dette. Eller ikke orker.

Av Irene Hansen

Til toppen