Alene gjennom

Eg opplevde boka veldig spennande. Det som gjere boka god er at du får lese om det fotball livet, å spele i utlandet. Alene gjennom er ein bok som handlar om ein gut som kom med i eit fotball-lag i utlandet. Han er veldig usikker på det lage, og det var faren som fiksa kontrakt med eit lag i utlandet. Eg gjer terningkast 6, fordi det er ein bra bok, og er veldig lett å lese. Den boka er for ungdomar.

Alene gjennom er skrevet av Michael Stilson. Og handler om en gutt som heter Fredrik som spiller fotball for Mjøndalen. Fredrik prøver og komme seg til et bedre lag. Rosenborg vill kjøpe han, men treneren hans lar han ikke bli med på Norske fotball lag. Faren hans får ordna sånn at han kan få være med på et Tysk lag. Han syntes valget er vanskelig fordi han ikke vill reise fra lagspillerne sine å hjemmet sitt, men han reiser til Tyskland. I Tyskland så er han alene med faren sinn men faren hans er ikke mye med han. Fredrik blir heller ikke tatt gått imot av laget sitt. Boka starter ganske spennende fordi han før ett valg mellom og dra til det Tyske laget eller bli der han er. Boka slutter overaskende. Boka var vanskelig å legge fra seg fordi jeg liker fotball, men de som ikke liker fotball ville sikkert lest den de også, og syntes at den var bra. Terningkast 4.  

«Alene gjennom» er ei veldig spennande bok som er skriven av Michael Stilson og er etterfølgjer av den tidelegere boka hans «bare spille ball» (2018). Boka handlar om Fredrik Markussen som drøymar om å bli fotballproff, men han klarer ikkje komme seg til Rosenborg der alle kompisane hans er fordi trenaren i Mjøndalen utelukkar alle norske klubbar som vil hente han. Det ender med at faren fikser ein kontrakt for Herta Berlin med ein ny agent i utlandet som Fredrik seinare merker noko tull med. Fredrik merkar at det er noko som ikkje stemmer og får nokre problem seinare i boka.

Eg likte denne boka veldig godt og vil gi den eit terning kast 5. Eg synest at denne boka var spennande fordi det skjedde noko heile tida. Du må vere litt fotball interessert for å forstå ein heil del av det som skjer i boka.
Eg anbefaler boka til alderen 12+.

Av Michael Stilson

Jeg har da lest boka Alene Gjennom og jeg skal da skrive en bokanmeldelse om boka. Vanligvis når jeg skriver det ville jeg vært skikkelig kritisk og kommet med negative ting og kanskje noen få positive, men det går ikke på denne boka. Jeg kan bare komme ut med det med en gang og si at dette var en av de beste bøkene jeg har lest. 0__0.

Den handler da om unge Fredrik Markussen som spiller for Mjøndalen og drømmer om å spille for en større klubb. Han har et stort talent og det er ryktet at flere klubber er interessert. Vil drømmen hans gå i oppfyllelse eller blir den knust i 1000 biter.

Det er en liten oppsummering av denne 249 sider boka, men den er ikke så lang som den høres ut som. Vanligvis ville jeg tenkt at dette var en kjempe lang bok og den orker jeg ikke å lese, men det var ikke sånn med denne boka. Det som var bra med denne boka var at det var lett å komme seg inn i handlingen. Jeg er glad i fotball, så denne var midt i blinken og jeg som da sagt syntes det var lett å komme seg inn i handlingen, men for de som ikke liker fotball kan det hende det er litt vanskeligere. Den går jo da på egentlig alle fotballspillere sin drøm. Om å bli profesjonell fotballspiller. Nå skal ikke jeg bable i vei om alt mulig greier om at fotball er dritt gøy eller at det er masse grunner til denne er bra på grunn av at den handler om fotball. Det er alle sin mening om hva som er gøy, men for de som liker fotball er det jo selvfølgelig bedre tror jeg da. Det er ikke bare en bra handling som er lett å lese seg inn i og som kan være relaterende til ungdommen som leser den. Innholdet er også forferdelig bra skrevet. Måten forfatteren skriver på får leseren til å føle seg skikkelig som man er hovedpersonen og at man er i historien. Han skildrer følelsene hans når han gjør noe spennende eller noe dumt har skjedd, han forklarer hvordan ting ser ut fra hovedpersonens vinkel og nøyaktig hva hovedpersonen tenker. F.eks side 122

«Det var over. Jeg lå der i Gresset. Kanskje venta jeg på den trøstende hånda til keeperen i håret mitt. Eller en lagkompis som stakk begge hendene i armhulen min og dro meg opp, klappa meg på skuldra, dytta meg i gang igjen og sa dette ordner seg, bare glem det, det var uflaks. Vi snur dette. Jeg skulle bite tennene sammen, og jobbe enda hardere. Men ingenting av det skjedde. Jeg ble liggende med ansiktet i gresset akkurat litt for lenge til at det var greit, og jeg måtte til slutt reise meg selv. Ikke en lagkompis trøsta meg. Resten av gutta var allerede i posisjon for avspark. Ingen av dem så på meg, ingen sa noe, men jeg kunne se hvordan de veksla blikk. Koket fra publikum var for høyt til at jeg kunne høre hva de ropte, men selv om stadion var stor, var gressmatta akkurat som alle andre fotballbaner, så jeg kunne se ansiktene deres godt. Jeg kunne se øynene som himla. Hoderistingen. Jeg løftet blikket, så opp på storskjermen. En gigantisk skjerm der reprise på reprise av at jeg stanga ballen i eget mål rullet over skjermen. Jeg svelget unna kvalmen som begynte å romstere i magen, som boblet opp gjennom brystet og opp til halsen»

Det her er da en side som viser skikkelig hvordan forfatteren får leser til å komme skikkelig inn i følelsen av at den er hovedpersonen i boka. Dette er da skrive metoden som forfatteren bruker og den er veldig bra.

Dette er jo en drit bra bok som er med på Uprisen i år, men forfatteren har faktisk vært med på Uprisen før. I 2018. Var han nominert og vant Uprisen og Trollkrittet for årets debutbok og det viser at han vet hva ungdom liker og at han er flink i det han gjør. Jeg tror faktisk at hadde jeg bestemt hadde denne boka vunnet Uprisen i år også.
Terningkast: 6 0__0 og det skal mye til for 6 av meg.

Boken handlet om en person med navnet Fredrik Markussen.
Jeg synes det at denne boken var ikke så kjekk sånn egentlig. Den var vanskelig å lese, fordi det ikke var noe av min type som jeg liker å lese. Så jeg er nok ikke den beste til å gi en bok anmeldelse, men jeg var den eneste med boken, så jeg skal prøve så positivt som mulig ༼ つ ◕_◕ ༽つ.
så først. Den var ikke så spennende, men det har jeg forklart hvorfor, og du ville visst det hvis du leste denne bokmeldingen og fulgte med. Boken var og litt lang, men det har ikke så mye å si. Det hadde vært godt om jeg likte den, men den var nok god for de som likte den.
Jeg vet at jeg forklarte kanskje lite for deg, men jeg vet hva jeg mente, bare forklarte det ikke så godt. Terningkast er 2 kanskje, ja. mhm.◉_◉