1992

1992
Denne boken handler om Irina og karl. De to søsknene må passe på en mappe med hemmelige dokumenter. disse dokumentene hadde Irina fått fra sjefen hennes Tatjana, som blir drept av regjeringen. det blir et livsfarlig oppdrag å frakte denne mappen fra
Narvik til Stavanger. For denne mappen vil Jedde ha tak i for den inneholder dokumenter om alle forbrytelser han har gjort mot menneskeheten.
Denne lange reisen ble en farlig reise, siden regjeringen og militære styrker lager hindringer for dem.

-Jeg klarte aldri å sette meg helt inn i boken. Det gjorde så den ble litt tung å lese.
-Boken ble tung og litt kjedelig å lese. Jeg ble aldri tatt med inn i boken. Jeg klarte ikke skape meg bilder, selv om det var bra skildringer.
-Jeg forsto ikke starten helt.

– Jeg synes det var bra skildringer.
– Det var mye overraskende innhold.
-Jeg likte måten hvert kapittel ble skrevet på.

denne boken får terningkast 3 av meg.

1992 – Bokanmeldelse

1992 er en bok skrevet av Jon Ewo den handler om Norge er preget av mange års okkupasjon og vannskjøtsel av russerne. Søskene Irina og Karl er i fare. De må ta med en pakke med hemmelige dokumenter fra Narvik til Norges hovedstad, Stavanger. Foran er det veisperringer og soldater. De må klare dette. Det inneholder dokumenter som avslører forbrytelsene til en forbryterperson har gjort mot menneskeheten.

Det er fint språk, men veldig kjedelig. Den har ikke mye spenning i starten og man tviler på om man burde fortsette i boka. Jeg fortsatte med boken, siden jeg måtte bli ferdig med boken for å ikke få anmerkning. Jeg opplevde ikke boka. Boken er dårlig og anbefaler på sterkt at ingen burde lese den.

1992
Etter at Irina fikk seg jobb i Narvik. Skal hun være hos en gammel mann for å late som om hun er glad i ham. Hun må nemlig holde øye med en mappe, som inneholder viktige papirer. Plutselig blir mannen hun bor hos drept. Det gjør at hun må ta med seg broren sin, og reise helt fra Narvik til hovedstaten Stavanger. Reisen blir farlig for begge to siden de har fått militæret og den Norske regjering etter seg.
Boka er en spennende kjærlighetsroman som handler om Irina på 20 år, og broren Karl på 18 år. Sammen skal de frakte en pakke med dokumenter til Stavanger. På veien møter de mange utfordringer og hindringer som prøver å stoppe dem.
Det er spenning hele veien i denne bok, og jeg likte at det plutselig skjedde uventede hendelser og ting som gjorde at det ble spennende å lese videre. Kapitlene i boka er delt inn så det ikke er en som forteller igjennom hele boka, men hvordan hovedpersonene ser ting fra forskjellige sider. Det synes jeg var en bra måte å skrive på og gjorde at boken ble mer spennende. I begynnelsen var det litt vanskelig å forstå men, det ble lettere desto mer jeg leste. I begynnelsen var språket dårlig, siden de byttet mellom hovedpersonene, men det bygde seg opp desto lenger jeg kom i bok. Det var spennende hele veien og ting kom brått på hele tiden. Det var bra skrevet av Jon Ewo.
Jeg gir denne boka terningkast 5, fordi den var spennende hele veien, og ting kom brått på, det var bra, men jeg syntes ikke den er bra nok for å bli nominert til uprisen.
Terningkast: 5

Kontrafaktisk spenningsbok

Boken er bygget opp på at etter andre verdenskrig, trakk ikke russerne seg ut fra Finnmark, men ble værende. De tok kontroll over Norge, men nå har den kalde krigen nettop sluttet, og Norge ble igjen fritt. Lite er som det er nå. Vi blir styrt av en ganske syk diktator og ved Oslo har et kjernekraftanlegg eksplodert. Boka er en del av en serie, men historiene henger ikke direkte sammen.

Boka starter med å fortelle om Irinas liv som hore, og hun må passe på lillebroren Karl som har asberger syndrom. Tatjana (sjefen hennes) er ikke helt vanlig, hun bruker horene sine for å skaffe informasjon. Informasjonen seller hun videre, men da Irina får fatt i en særdeles viktig mappe, og Tatjana blir skutt av regjeringen, må Irina frakte mappen til Stavanger. Regjeringen driver klappjakt på hun og Karl, hele veien til Stavanger.

Jeg synes boka er godt skrevet, spesielt beskrivelsen av asberger syndrom. Det virker som om forfatteren har kjent noen med syndromet, slik det er beskrevet. For min del kunne forfatteren godt brukt en mindre del av boka til å beskrive horelivet til Irina, og heller latt actinonen begynne litt tidligere. Enkelte hendelser virket også veldig usannsynlige. F. eks. at Karl gjemmer dokumentmappa for å hevne seg på Irina, tilfeldig vis rett før soldater kommer for å ta dem.

Når dette er sakt vil jeg likevel si at boka er troverdig. Det boka baserer seg på og handlingen kunne absolutt ha skjedd i virkeligheten. Angående språket har forfatteren skrevet replikkene i en muntlig form. Han har satt seg inn i rollene og latt de ha særskilte språk eller måter å snakke på, f. eks. Tatjana er russisk og snakker med russisk aksent.

Denne boka får meg til å tenke på hva som kunne skjedd hvis… eller hva om… osv. Bokas styrke er definitivt troverdigheten, men det var veldig irriterende at at noen utrolig usannsynlige tilfeldigheter bare inntraff og så ble alt bra. Om de vil lese denne boka må en nesten få velge selv. Boka burde ikke nomineres til årets ungdomspris, ganske enkelt fordi jeg har lest noen bedre bøker.

Terningkast: terningen står ennå og vipper mellom 5 og 4.

Et korrupt Norge med dødsskvadroner

«1992» handler om et Norge i en voldsom krise. Irina og broren Karl begir seg ut på et livsfarlig oppdrag, for å bevise at makthaverne i landet er skyldige i forferdelige og ukjente forbrytelser.

Sovjet har trukket seg ut av Norge og landet er styrt av en korrupt regjering. Irina og Karl har blitt tildelt et oppdrag med å frakte bevis, for å redde Norge. Men da må de klare å slippe unna de jagende og nådeløse soldatene ledet av Anders Jedde.

«1992» er tredje bok i Norge-trilogien til Jon Ewo. Man trenger ikke å ha lest forgjengerne for å forstå innholdet i boka. Jeg synes hovedhandlingen starter litt for sent, men når den er godt i gang, er det vanskelig å legge fra seg boka. Flere spenningsmomenter dukker hele tiden opp, noe som bidrar sterkt til å gjøre boka enda mer fengslende.

Det er gode og levende beskrivelser av både handling og steder. I tillegg gjør skildringer fra både Irinas og Karls synsvinkler, at boka får frem kontrastene mellom hvordan de tenker og opplever ulike hendelser. Språket endrer seg enormt etter hvem som skildres eller har replikker. Karls språk og tankesett i forhold til Irinas kommer tydelig frem, som da han ofte har korte setninger og stokker om ordene. Karl sier for eksempel bare «farlig», istedenfor «pass deg, det er farlig!». Dette gjør boka enda mer gripende.

Beskrivelsene og skildringene gjør at man blir dratt inn i handlingen, og historien er spennende og føles ekte. Temaet i boka gjør at man reflekterer på hvordan Norge kunne vært, dersom vi ikke hadde hatt demokrati, rettferdige lover og regler og velferdsordninger. Det finnes dessverre mange som lever under de forholdene som beskrives i «1992».

Totalt sett har Jon Ewo skrevet en aktuell, tankevekkende og interessant bok. Anbefales til ungdom som er 13 år og eldre.

Terningkast: 5