Nominasjonsjuryen da og nå

Årets nominasjonsjury er klar! Fem ungdommer skal lese gjennom bortimot 1000 anmeldelser fram mot 20. januar, og avgjøre de fem nominerte bøkene til Uprisen 2021.

De fem medlemmene av årets jury heter Vera Gjønnes, Amalie Njerve Wilkensen, Oddvar Sie, Anna Gjems French og Miriam Fauske. De kommer fra ungdomsskoler i fem forskjellige fylker, og er supermotiverte for jobben. Nominasjonsjuryen skal ta en av de viktigste avgjørelsene i prisprosessen. De skal bestemme hvilke fem bøker som skal leses og vurderes av sju juryklasser fra januar til mai. Nå i høst har 30 klasser lest og anmeldt årets ungdomsbøker her på uprisen.no, og disse anmeldelsene er grunnlaget for nominasjonene. De fem i nominasjonsjuryen skal ikke velge de bøkene de selv liker best, de skal finne de fem bøkene som representerer meningene til alle de ulike anmelderne. Det er en krevende jobb, men den har blitt gjort av ungdomsskoleelever før dem, og gjort godt, helt siden 2011.

 

I Uprisens første fire år var det en voksen fagjury som nominerte. Hvorfor og hvordan ble nominasjonsjuryen endret?

Da Uprisen startet i 2006/2007, fantes det allerede en annen pris hos Foreningen !les: Ungdommens kritikerpris. I Ungdommens kritikerpris leser elever i videregående de beste skjønnlitterære bøkene for voksne. Uprisen ble laget etter samme mønster. En fagjury på tre personer valgte ut de nominerte bøkene – juryklasser vurderte hvilken av de nominerte som var den beste. Det var også praktisk å gjøre det på denne måten første året, fordi arbeidet kom i gang helt mot slutten av 2006, og nominasjonsjuryen måtte bestå av noen som hadde oversikt på årets ungdomsbøker. Med andre ord: voksne folk med litteraturkompetanse.

Det er i alle fall én grunnleggende forskjell mellom de to prisene som gjorde at en ordning som passet for den ene prisen, kanskje ikke passet for den andre: Mens ungdommene i Ungdommens kritikerpris får muligheten til å vurdere bøker ment for noen andre enn dem selv, skal ungdommene i Uprisen nettopp vurdere om bøkene treffer den tiltenkte målgruppen.

Bokfolk og barnefolk
Diskusjonen i og rundt nominasjonsjuryen startet for alvor i 2008. Dette året var ikke Uprisen lenger et forsøk i tilknytning til Norsk litteraturfestival på Lillehammer. Nå skulle Uprisen bli en nasjonal pris. Nominasjonsjuryen 2007/2008 besto av kritiker Guri Fjeldberg, Anne Kristin Lande fra Norsk barnebokinstitutt og Terje Thorsen fra Tronsmo bokhandel. De tre hadde fått i oppdrag å velge ut de fem beste ungdomsbøkene fra 2007, og den eneste klare forventning var at en av disse skulle være en bildebok eller tegneserie. De tre jurymedlemmene havnet raskt i en diskusjon de ikke var helt forberedt på. For hva innebærer det egentlig å velge de «beste» bøkene? Best for hvem? Og på hvilken måte?

De tre jurymedlemmene var ikke så voldsomt uenige i hvilke bøker som skulle nomineres, men de var sterkt uenige i begrunnelsen.

Dette er fjorten år siden, men de tre jurymedlemmene husker diskusjonen fortsatt. Sannsynligvis fordi spørsmålene de diskuterte er så grunnleggende for hva slags pris Uprisen skal være. På den ene siden: Skal Uprisen først og fremst være en pris der ungdomsskoleelevene får mulighet til å lese bøker de vanligvis ikke ville plukket opp selv? En pris som skal åpne øyene deres for nye sjangre og andre måter å tenke på? Slik Ungdommens kritikerpris på mange måter fungerer for elevene i videregående skole. Eller den andre siden: Skal Uprisen handle om noe helt annet? Skal Uprisen gi ungdommene en stemme inn i forlagskorridorene? Skal den være en tilbakemelding til forfattere og redaktører om hva som engasjerer og underholder målgruppen?

Jurymedlem Anne Kristin Lande peker på at disse to posisjonene kan gjenfinnes som en grunnleggende diskusjon i hele barnelitteraturfeltet. En diskusjon mellom det vi kan kalle bokfolka og barnefolka. Dette er et skille som første gang ble tegnet opp av den engelske barnebokforfatteren og litteraturforskeren John Rowe Townsend. «The book people» er ifølge Townsend representert ved litteraturvitere, redaktører, forlag, forfattere og illustratører, og disse vektlegger, fortsatt ifølge ham, de kunstneriske kvalitetene ved barne- og ungdomslitteraturen. «The child people» er typisk lærere, foreldre, bibliotekarer og andre formidlere, og denne gruppen er med andre ord opptatt av leserne. Mens bokfolka spør seg «Er dette godt språk? Er dette en god historie?», stiller barnefolka ulike spørsmål av typen «Hva vil barn og unge ha? Hva trenger de?»

Voksne eller ungdom?
Guri Fjeldberg var den mest diskusjonslystne i juryen. Hun hadde vært kritikerfadder i Uprisens første år. Hun hadde lyttet til elevenes litterære samtaler og var derfor opptatt av målgruppen. I etterpåklokskapens lys mener hun nå at bokfolkas og barnefolkas posisjoner kan forenes. For selvsagt kan også ungdommene gjenkjenne litterær kvalitet! Hvis de voksne gir elevene tillit og elevene får lov til å eie sine egne leseopplevelser, er det ikke nødvendigvis slik at de lettleste og mest underholdende bøkene vinner. Uprisens nominerte og vinnere gjennom 15 år viser tydelig at elevene setter pris på underholdning, men det er også tydelig at de verdsetter refleksjon og utfordringer.

Etter diskusjonen i denne andre nominasjonsjuryen, måtte prosjektleder Bjarte Bakken stille seg spørsmålet: «Er det riktig at voksne skal nominere bøkene?» Men hvis ungdommene selv skulle nominere bøkene, hvordan skulle han sikre at samtlige av årets ungdomsbøker ble vurdert? Og i tillegg: Hvordan skulle han sørge for at det ikke bare var de ivrigste leserne som deltok? Hvordan skulle han involvere mange ulike lesere i en slik prosess? Bakken konkluderte i 2008: «Gode voksne lesere er nødvendig for å få oversikt over et helt bokår». Han fortsatte likevel å tenke på spørsmålet, og han diskuterte saken med lærere, elever, kritikerfaddere, kollegaer i Foreningen !les og de to neste nominasjonsjuryene. I 2010/2011 kom dagens løsning: Anmelderklasser som leser og anmelder bøker, og en nominasjonsjury av ungdommer som finner de fem beste bøkene.

Bokfolk fins i alle aldre
Det morsomme er at også i ungdommenes nominasjonsjuryer, uavhengig om de har bestått av tre, fire eller fem personer, kan vi gjenfinne den diskusjonen de voksne hadde i 2008. For hva innebærer det egentlig å velge de «beste» bøkene? Best for hvem? Og på hvilken måte? Forskjellen er bare at de siste 11 årene er det ungdommene selv som diskuterer om ei bok fortjener å være med når noen lesere elsker den og andre hater den. Det er de unge leserne selv som avgjør om det viktigste kvalitetskriteriet er at ei bok er umulig å legge fra seg, eller om det er viktigere at språket er godt, at historien er troverdig eller at boka får deg til å tenke nye tanker. Er originalitet viktig? Skal boka være morsom? Burde vi ikke ha med ulike sjangre? Skal det være både bokmål og nynorsk i utvalget?

Uprisen er ungdommenes pris. Den forteller de voksne hva ungdommene mener om den litteraturen som er skrevet for ungdom. Det betyr likevel ikke at det er barnefolka som har vunnet diskusjonen, for bokfolk fins i alle aldre.

Skrevet av Petra J. Helgesen, Foreningen !les