Jaaaaaaa! Wow, tusen takk!

MARS 2014. 200 ungdommer, forlagsfolk, journalister og forfattere fyller Kulturhuset Banken på Lillehammer. U-showet er i gang. De nominerte forfatterne til Uprisen 2014 sitter på første rad. Dagen før har 14 ungdommer fra juryklassene diskutert seg fram til vinneren. Diskusjonen varte og rakk. Først på overtid, etter 2 ½ time, kom juryen fram til enighet. Nå skal vinneren kåres. Spenningen er til å ta og føle på. Bare de 14 utvalgte elevene vet hvem som snart får prisen.

Etter en lang begrunnelse utroper Eirin Eknes (Gimle ungdomsskole) og Maida Zeckanovic (Gulskogen skole) Thomas Enger til vinner.

Enger løper opp på scenen, mottar prisen og så kommer brølet: Jaaaaaaa! Wow, tusen takk!

Hvordan var det å motta Uprisen?

– Det var stort, gøy og veldig tilfredsstillende. Den Onde Arven er en bok jeg var nær ved å gi opp flere ganger, men jeg er veldig glad for at historien aldri forlot meg og insisterte på at jeg fullførte den.Å vinne Uprisen en anerkjennelse av den jobben jeg har gjort og et tegn på valgene jeg gjorde da jeg skrev boken, var gode. Det gir meg inspirasjon og motivasjon til å jobbe videre.

Hvilke kvaliteter har Den onde arven som gjør den så populær?

– Først og fremst tror jeg den er spennende, det skjer noe i nesten hvert eneste kapittel. Jeg tror også det er lett å sympatisere med bokens hovedperson, som har fått en veldig skjev og urettferdig start på livet, og jeg tror leseren ønsker at det skal gå godt for henne. Det er en typisk pageturner, tror jeg, i den forstand at kapitlene er korte og øker både tempoet og leselysten.

Thomas Enger er mest kjent for krimbøkene om journalisten Henning Juul. Men det var med Den onde arven det hele begynte. Allerede i 2003 begynte han å skrive på boken.

-Jeg hadde såpass tro på den at jeg sluttet i jobben min i Nettavisen i 2008. Nå viste det seg at jeg heller ikke da skulle klare å få den utgitt. Jeg var faktisk arbeidsledig i nesten et helt år. Og det var i den perioden at ideen til voksenbøkene mine dukket opp. Men historien om Julie lå der hele tiden og verket i hodet mitt, og det gikk opp et lys for meg mellom bok to og tre i voksenserien min. Jeg skjønte da hvordan jeg skulle fortelle historien om Julie. Høsten 2012 fikk jeg tid til å gjøre den ferdig. Så fra start til mål tok det omtrent ti år fra idé til ferdig bok.

Den onde arven handler om Julie som finner en magisk penn. Det hun skriver med pennen skjer i virkeligheten. Thomas forteller at ideen kom mens han og familien så en Harry Potter-film. Det var i grunnen tilfeldig at det ble en jente i hovedrollen og ikke en gutt.

Hva vil du med Julie?

– Først og fremst vise to ting: At det går an å være sterk og modig selv om man har kommet litt skjevt ut i livet, og at alle har valg – det er ingenting som er risset i stein her i livet. Julie gjør et veldig bevisst valg mot slutten av historien, hun trosser alle advarsler, og så viser det seg at valget hun tar, ikke får den konsekvensen alle er redd for. Jeg tror det bor et sånt mot i oss alle, vi er bare litt redde for å ta de valgene vi egentlig har mest lyst til.

Familien står sentralt i flere av de nominerte Uprisen-bøkene. I Den onde arven avsløres familiehemmeligheter. Hva er det som er så interessant med familier?

– Familie er jo noe alle har, og jeg tror de færreste kan si, med hånden på hjertet, at de kjenner ethvert aspekt eller enhver historie ved familien sin. Dette er faktisk kjernen i min neste voksenbok også, som kommer nå. Jeg synes det er fascinerende hvordan mennesker som i utgangspunktet elsker hverandre, kan leve tilsynelatende hemmelige liv rett ved siden av hverandre.

Mange lurer på hvorfor handlingen er lagt til England. Thomas påpeker at det ikke nødvendigvis er lagt til England, men at det like gjerne kan være i Skottland, Irland eller Wales. Men innrømmer at det det nok er på de britiske øyer et eller annet sted.

Vi spør hvorfor?

– Først og fremst fordi jeg trengte at nordlyset skulle være rødt. De få gangene man har sett nordlyset nedover i Europa, åpenbarer det seg gjerne i akkurat den fargen.

Hva er det viktigste som må med i en spenningshistorie?

– Det viktigste er å bygge et univers det er lett å forstå, og skrive en hovedperson det er enkelt å sympatisere med før du lar fæle ting skje med den personen. Det kan høres enkelt ut, men er ikke det. Det tok meg mange år å forstå mekanismene i en spenningsbok, hvilke verktøy man har tilgjengelig som forfatter og hvordan man skal bruke dem, men det vil nok ta for lang tid å gå igjennom alle her. I tillegg foregår veldig mye intuitivt.

Hva er det vanskeligste med å skrive en bok?

– Å komme opp med en historie folk ikke har lest, sett eller hørt om før. Et plot er veldig skjøre greier, det skal bare en bitteliten feil til, så raser hele korthuset sammen.

Hvordan jobber du når du skriver?

– Det varierer. Jeg setter meg sjelden ned og bare skriver, jeg lager gjerne bakgrunnshistorier om hver enkelt karakter først, prøver å finne ut hva som skal skje med dem i løpet av romanen. Jeg gjør en god del research, reiser rundt til ulike steder jeg skal skrive om. Og så plotter jeg en god del på forhånd. Jeg gjorde ikke det på Den Onde Arven, men jeg har lært meg til det etter hvert.

Samtidig plotter jeg ikke ut alt, for jeg har lyst til å overlate noe til skjebnen også; det hender ikke sjelden at ting forandrer seg underveis i skriveprosessen. Jeg oppdager nye sider ved karakterene mine hele tiden, og det må jeg tilpasse historien. Eller motsatt.

Har du et skrivetips til ungdom?

– Jeg har to. Hvis du vil bli god til å skrive, så må du skrive. Masse. Skrive, skrive, skrive. Det er akkurat som med fotball. Skal du bli god, vil du bli proff, så må du øve. Og for å vite hva som er bra, er du nødt til å lese det som er bra. Du må prøve å se etter hva dine favorittforfattere gjør, hvorfor du synes akkurat den forfatteren skriver spennende bøker, og så må du forsøke å implementere det i din egen skriving. Skal du lykkes som forfatter, må du være villig til å legge ned den tiden som kreves. Det må være en lidenskap i deg. Så skriv, folkens. Og les.

 

FAKTA om Thomas Enger

Født 1973. Bor i Oslo. Utdannet journalist. Har bl.a. jobbet som sportsjournalist i Nettavisen.

Bøker av Thomas Enger

«Våpenskjold» (Kriminalroman, 2014)
«Den onde arven» (Ungdomsroman, 2013)
«Blodtåke» (Kriminalroman, 2012)
«Fantomsmerte» (Kriminalroman, 2011)
«Skinndød» (kriminalroman, 2010)

Thomas Enger ANBEFALER:

John Green – Faen Ta Skjebnen
Siri Pettersen – Odinsbarn
Tonje Tornes – Hulder

 

Skrevet av Bjarte Bakken
Prosjektleder for Uprisen
Foreningen !les

Intervjuet ble først trykket i hefte «Uprisen – årets ungdomsbok 2014» .