Intervju med Hans Petter Laberg

Månedens anmelder i september, Julie Petrine Lenningsvik har intervjuet Hans Petter Laberg om boken, Ingenting blir som før.

Les Julies anmeldelse av Ingenting blir som før her.

Hvor hentet du inspirasjon for å skrive denne boka? Er det egen erfaring du skriver fra?

– Jeg veit egentlig ikke hvor inspirasjonen kom fra. Jeg hadde en scene fra et klasserom som jeg syntes var såpass spennende at jeg gjerne ville vite hva som skjedde videre. Den er jo en igangsetter for hva som kommer til å skje i resten av boka; det at man føler at man har sviktet noen som har vært viktig for en, og så vil man gjøre alt man kan for å gjøre det bra igjen. Men det kan man ikke alltid. Og det skulle være om to brødre, siden de har (nesten) samme utgangspunkt, men foretar forskjellige valg.

– Jeg skriver ikke fra egne erfaringer, men jeg har alltid med ting som kan ha skjedd meg eller noen jeg kjenner, men jeg passer på å kamuflere det så godt at ingen kan peke på det og si at det var akkurat det som skjedde. Jeg driver ikke med virkelighetslitteratur. 🙂

Synes du at boken var lett å skrive?

– Nei. Det første utkastet sendte jeg inn til forlaget i august 2015, dvs. at jeg begynte å skriver på den høsten 2014. Deretter ble det mye fram og tilbake, blant annet ble det veldig viktig å finne ut HVORFOR Markus var så opptatt av å være sammen med broren sin. Siden jeg skriver i førsteperson (som jeg ser var en av de tingene som ikke fungerte så godt for deg da du leste den), måtte jeg skildre Victor på en sånn måte at man skjønte at han ikke bare er en drittsekk som selger dop til skoleunger. Han kunne ikke bare være en skurk (selv om han jo er det også), for da ville leseren ikke være like interessert i hva som skjedde mellom dem. Han måtte ha noen gode sider også. Det måtte være tydelig at det er kjærlighet som går begge veier.

– Men det ble mye jobbing med å få ting til å henge sammen, og jeg tenkte på å gi opp flere ganger underveis. Men så er jeg utrolig sta, da.

Er det å være forfatter noe du lever av, eller er det bare en hobby?

– Jeg selger ikke nok bøker til å kunne leve av det (jeg jobber også som bibliotekar), men ser egentlig ikke på skrivingen min som en hobby. Jeg har to jobber: bibliotekar og forfatter. Den ene tjener jeg til livets opphold med, den andre MÅ jeg gjøre. Ellers er jeg ikke til å være i hus med.

Har du noen nye prosjekt på gang?

– Jeg har et par ideer som jeg jobber med, men om det blir noe ut av dem, er jeg litt usikker på.  Usikkerheten nå ligger i om ideene er gode nok til å bære en hel bok.

Hva synes du om Uprisen?

– Uprisen er en flott ting. Jeg har ikke vært så veldig mye inne på sidene, siden jeg kan risikere å lese hva noen skriver om mine bøker, men synes det er flott at man har en side der ungdom kan vurdere bøker og bestemme hvilke de synes er best. Og det jeg skjønte ganske fort etter at jeg begynte å skrive ungdomsbøker, er at det er utrolig mange reflekterte ungdommer som er gode og tydelige lesere. For en som skriver kan det av og til være hardt, men det som er fint er at man skjønner at litteraturen er viktig for dem som leser den. Og av og til treffer man, og av og til gjør man ikke det.

– Jeg vil heller ha en skikkelig slakt enn en «joa, grei bok …» Men jeg foretrekker selvfølgelig en godt underbygget positiv anmeldelse.

Av Julie Petrine Lenningsvik, Korgen sentraleskole