Hasse Hope – en kul nerdete Compis

Mandag 22. oktober skinte sola over Nydalen i Oslo. Stedsansen til Silje Duus og Jonathan Berntsen skinte ikke fullt så mye, og det tok lang tid før vi endelig fant kafeen “Godt brød”. Der hadde vi avtalt å intervjue Hasse Hope som nylig kom ut med boken “Compis”.

Skrevet av Jonathan Berntsen og Silje Duus (Ruseløkka skole, 10A)

Hasse hadde ventet på oss en liten stund. Før vi kom inn på det essensielle spørsmålet om ananas eller ikke på pizzaen, spurte vi ham om han hadde lyst på noe å drikke. Ingen tvil der i gården; det ble svart og sterk kaffe, mens vi tok noe mer ungdommelige varianter med eplejuice og chai latte.

En lat ananas-elsker

Hasse Hope er nok mest kjent som en av hovedpersonene i tv-programmet Karl Johan, og det at han i det hele tatt skrev annet enn vitser var vi ikke klar over. Vi spurte han derfor om Compis var hans første bok som forfatter?

– Ja, det er min debutroman. Jeg har aldri skrevet så langt noen sinne, det lengste jeg har skrevet har vært 3 sider, sier han mens han smiler fra øret til øret og humrer litt.

Kanskje en smule lat på skolen, tenkte vi i vårt stille sinn…

Compis har blitt godt mottatt blant anmelderne, og det var derfor naturlig å spørre om han om han har noen planer om en oppfølger eller å gi ut flere bøker?

Les Uprisen-anmeldelsene av Compis her.

– Jeg har veldig lyst til å skrive en Compis 2. Jeg har bare ikke helt funnet ut hvordan jeg skal gjøre det, men det skal jo gå an. Jeg vet bare ikke om jeg vil fortsette der jeg sluttet eller om det skal være 10 år frem i tid, eller om det er om helt andre mennesker, men det er fortsatt i fremtiden. Det er veldig mange muligheter, så man skal ikke se bort ifra at det blir en oppfølger.

Men før vi kom videre i intervjuet tenkte vi å spørre om det som kanskje opptar flest ungdommer i disse dager; hva tenker du om ananas på pizza?

– Jeg gidder faktisk ikke å spise pizzaen om det ikke er ananas på den, det gidder jeg ikke.

Her var Hasse tindrende klar, og det var åpenbart at ananas var et must på enhver pizza. Jonathan som ikke engang liker pizza var mildest talt overrasket og utbrøt “æsj”, og vi måtte hoppe raskt til barndommen hans slik at han ikke rakk å bli fornærmet, og spurte Hasse om hva han ville bli da han var liten.

– Hvor liten da? Fordi det har forandret seg. På deres alder, rundt 14-15, ville jeg bli diplomat eller ambassadør. Jeg hadde bare lyst til å reise rundt i verden, og da er man så “viktig”. Man går liksom rundt i viktige klær. Men, det ble for vanskelig assa.

Nerden som ble født for tidlig

Fra ambassadør til komiker er jo et godt sprang, og kanskje er det ikke så lurt å legge altfor faste planer når man er på vår alder, tenkte vi.

Hvordan var ungdomsårene dine?

– På ungdomskolen, og på videregående, var jeg veldig nerd. Jeg hadde liksom rare hobbyer, var ikke så veldig populær og veldig beskjeden. Holdt meg veldig mye for meg selv, og spilte dataspill og leste rare bøker, japanske tegneserier og sånne ting. Og jeg føler at nå er det veldig kult, så jeg burde blitt født 10 år seinere. At jeg senere skulle begynne å jobbe med tv og bøker hadde jeg ingen peiling på.

I Compis handler en god del om å være kul, og kulhetsindeksen går opp til hundre. Hvor ville du plassert Hasse som 15 åring?

– Å herregud, jeg tror jeg kanskje hadde tre av hundre. Jeg var veldig, veldig nerd for å si det sånn.

Inspirasjon

En bok kommer ikke av seg selv, og Hasse fortalte oss at han hadde blitt inspirert på mange ulike måter før han bestemte seg for å skrive. Særlig hadde science fiction og eventyrbøker vært en viktig inspirasjonskilde.

Det som kanskje har vært aller viktigst var da det for 4-5 år siden var en nyhetssak om en robot som skulle være menneskelignende. Hasse forteller oss at det fikk ham til å tenke på hvordan robotene kommer til å være. Greit at de kommer til å være smarte og alt det der, men tenk om de er skikkelig nerdete og rare. Eller kommer de til å være kule?

– Det kule med å skrive om fremtiden er at det er mye lettere, siden da kan alt skje. Du kan finne på masse tull, og det er mye vanskeligere å kritisere boka for feil. Hvis noe er som det ikke er i dag kan jeg bare si “det er fremtiden, lev med det”. Det var for eksempel ett sted i boka hvor jeg skrev Zurich er hovedstaden i Sveits som det jo ikke er. Da kan jeg bare si “sånn er det i 2057”.

Vi får ikke lov til å røpe hvordan roboten i “Compis” er til slutt i boka, om han er kul eller nerd. De som vil vite det får lese boka – det er vi alle tre enige om. For de som ikke orker å lese boka, røper Hasse at det kanskje en eller annen gang kommer en film.

Hasse forklarer at den største kilden til inspirasjonen når det gjelder Compis faktisk har kommet fra han selv. Når han begynte å skrive var det han selv som var roboten.

– En viktig forskjell fra boka, var at jeg ikke hadde en som kunne fortelle meg hva jeg måtte gjøre for å bli kul, forklarer Hasse.

Selv om Hasse mener at det er enkelt å skrive om fremtiden og til tross for at han har brukt seg selv som inspirasjonskilde forteller han at han fikk skrivesperre mange ganger.

– Det jeg gjorde da var rett å slett å ta en ukes ferie, og dra til Las Vegas av alle steder. Det var jo egentlig helt dust fordi jeg trengte bare å være rolig også drar jeg til en så hektisk by, og det var ikke varmt en gang. Det var 10 grader, det skulle være 20. Da ble jeg bare liggende på rommet og skrive masse. Det tror jeg er lurt når man opplever skrivesperre, og bare dra et sted. Ikke nødvendigvis til Las Vegas, men bare komme seg litt vekk.

Vi er usikre på om det vil bli positivt mottatt hjemme dersom vi sier at vi trenger å slappe av for å gjøre lekser, men vet nå at vi alltids kan skylde på Hasse…

Heter Hasse Hasse?

Vi har lest at du egentlig heter Hans Christian, men du kaller deg Hasse. Hvorfor det?

– Som jeg sa i sta så var jeg veldig nerd da jeg var tenåring. Når jeg ble 22 skulle jeg begynne på en skole som heter Westerdals, som er en reklameskole. Skolen hadde et rykte på seg for å være den kuleste skolen i Norge, alle hadde kule klær og dro på kule fester og var drit kule. Når jeg skulle begynne der tenkte jeg at jeg måtte ha et navn som er lett å huske slik at jeg lettere kunne bli kul. Så jeg gikk jeg fra Hans Christian Hope Heyerdahl til Hasse Hope. De eneste som fortsatt kaller meg Hans Christian er foreldrene mine.

Ganske mye kulere ja, tenkte vi. Men Hasse hadde vel ikke vært mindre kul med et annet navn heller?

Karl Johan

Siden vi var så heldige å kunne prate med en ekte kjendis (som også var kul), var det umulig å ikke spørre ham litt om det han for de aller fleste er mest kjent for, nemlig Karl Johan.

Du har tidligere jobbet i tv-serier, slik som Karl Johan, men hva fikk det til å bytte yrke å bli forfatter?

– På Westerdals studerte jeg til å bli tekstforfatter, så jeg har på en måte studert tekst i tre år, men planen var egentlig bare å bruke dette til å lage korte humor-manus som sketcher. Jeg skrev for eksempel mange av Karl Johan sketchene selv, men så hadde jeg hele tiden en drøm om greie å skrive noe langt.

Å skrive en bok virket umulig, fordi man må konsentrere seg så mye, og hvordan skal jeg ta meg tid til det? Så en dag så bare begynte jeg.

Hasse forteller oss at han faktisk driver med enda mer enn humorprogrammer og skriving av bøker. De siste årene har han spilt i dramaserien Unge lovende og han har også vært med på å utvikle et radioprogram. Akkurat det er litt hemmelig så han kan ikke røpe alt for mye om det…

Uprisen og kulhet

Hvert år deles det ut en pris for beste ungdomsbok, og det er ungdommen selv som kårer vinneren. I år er Compis en av bøkene som er med i kåringen. Hvordan føles dette?

– Det er skikkelig stas, fordi noe som var veldig viktig for meg når jeg skulle skrive bok var at det skulle være en ungdomsbok. Når jeg skrev om nerdhet og kulhet og alle de greiene, minnes jeg tilbake på hva som var viktig for meg når jeg gikk på videregående. Nettopp fordi jeg slet med å bli kul. Så det var viktig for meg å kunne nå ut til ungdommer som har det på samme måte, fordi jeg tror jeg kunne fått mye ut av å lese en sånn bok på den tiden. Derfor er det utrolig stas at ungdommer i dag får lov til å lese den.

Hasse forteller også at han tror at dette med “kulhet” er veldig tydelig for oss ungdommer i dag.  Hvis noen har 2000 følgere på Instagram, mens andre har 20, så er det kanskje lett å komme med antydninger om at vedkommende ikke er så kul?

Det skinner klart gjennom at Hasse mener at “kulhet” ikke på noen måte dreier som antall følgere, og når vi ser at en selverklært nerd har blitt en av Norges kuleste, er det lett å skjønne hva han tenker på.

Singel-livet

Etter at Lasse fortalte oss at han ikke dater noen, begynte vi å lure på hvorfor. Så vi bestemte oss for å spørre han om han kanskje hadde noen sære uvaner, og det hadde han.

– Jeg lukker aldri skapdørene på kjøkkenet etter jeg har hentet noe, så dørene står alltid åpne. Jeg glemmer også alltid å lukke vinduene, spesielt når jeg drar på ferie.

Etter å ha sittet på cafeen lenge nærmer vi oss slutten på listen med alle spørsmålene, men vi har et siste, og vi sparte det beste til slutt. Har du en funfact om deg selv?

– Jeg har hull i absolutt alle tennene mine. De er “fylt igjen” nå, så det er ikke mulig for meg å få flere hull. Nå kan jeg drikke brus til frokost, lunsj og middag uten bekymring.

Jonathan er i sjokktilstand, med mor som tannlege er kanskje ikke det så rart. Men med det så runder vi av intervjuet, og får skolens kopi av Compis signert. Tusen takk til Hasse for et superbra intervju (og autograf til moren til Silje), og vi håper å se en bok nummer 2 snart. Eller muligens en film;)