Erfaringer fra en lærer

 

– Jeg har lest mange ungdomsbøker i høst for å henge med på hva elevene leser og hva det er elevene liker. Som voksen lærer er det ikke alltid like lett å vite hva det er elevene liker og hva som fenger, og derfor er arbeidet før, i og etter Uprisen viktig for meg som lærer med tanke på å tilrettelegge undervisning for lesing og skriving i skolen, sier Richard Prestegård.

Richard er lærer for 9. Klasse ved Midtstuen skole i Oslo. Klassen var anmelderklasse på uprisen.no høsten 2016. Hele klassen deltok og to av elevene ble også kåret til Årets anmeldere. Her forteller Richard om Uprisen-arbeidet.

Hvordan har dere jobbet med Uprisen i klassen?

– Gjennom høsten hadde vi som utgangspunkt å lese 20 minutter en gang i uka. Dette ble ikke fulgt hver uke på grunn av de ulike ukene i en skolehverdag, men de 20 minuttene ble brukt fornuftig. Vi satte oss som mål at elevene skulle ha lest to bøker, og skrevet en anmeldelse til disse før 15. desember. Det var frivillig å lese, men det kan sies som frivillig tvang, for jeg brukte anmeldelsene som en del av vurderingsgrunnlaget for terminkarakteren.

– Vi lagde tidlig, etter de første innleveringene, en modelltekst ut fra en tre-fire gode anmeldelser. Hver anmeldelse ble da brutt opp i mindre deler og det ble forklart hvordan man kunne lage en anmeldelse. Vi satte også av noen timer det halvåret hvor elevene fikk tid til å skrive anmeldelsene, og man kunne spørre lærer om ting man lurte på i anmeldelsen.

Hvordan har dere klart å anmelde så mye?

– Vi klarte tidlig å etablere en konkurranse om å lese bøker og en klassekonkurranse med en felles premie hvis vi gjorde en god jobb. Det ble også i noen grad en diskusjon og spenning rundt hvilke bøker som kom og hvilke man mente var de beste. Elevene likte det godt og syntes det var stas at forfattere skulle lese anmeldelsen akkurat dem hadde skrevet.

Hvilke bøker engasjerte?

– Det er ikke lett å gi et helt klart svar på, men det var helt klart noen bøker som fenget mer enn andre. Enkelte bøker ble lest av mange og noen likte bøkene godt, mens andre ikke likte disse bøkene. Hvis jeg skal gi et generelt svar på bøker som engasjerte, så var det de bøkene som klarte å ha en troverdig historie, en hovedperson som utviklet seg og et ikke for åpenbart plot. Bøker som var komplisert skrevet og hadde en abstrakt tilnærming, ble ikke i like stor grad engasjerende for elevene.

Har det noen verdi at elevene får publisert anmeldelsene og at deres mening betyr noe i kåringen av Uprisen?

– Ja. Mange av elevene var spente og ga uttrykk for at det var nærmest en liten ærefrykt å skulle levere noe som faktisk hadde betydning for kåringen av Uprisen. Særlig dersom de ikke likte boka og derfor måtte skrive en kritisk anmeldelse. Samvittigheten ble helt klart satt på prøve.

Hvordan passer Uprisen inn i norskfaget?

– Uprisen passer fint inn. Det er flere kompetansemål innen lesing og skriving som Uprisen dekker. Innen sjangerlæring er anmeldelse noe elevene skal gjennom. I tillegg gir Uprisen en mulighet for å skape leselyst.

– I klassen var det flere interesserte lesere fra før. Likevel vil jeg si at flere økte sin interesse og noen leste bøker de nok aldri hadde lest på egenhånd om ikke Uprisen hadde vært temaet. Så forutsetningene var gode, men vi økte leseinteressen samtidig, avslutter Richard.

 

Skrevet av Bjarte Bakken