Å fortelle sine egne historier

Thomas Enger er nominert til Uprisen for boka Killerinstinkt. Dette er Thomas sin andre ungdomsbok. Hans første ungdomsbok Den onde arven, vant Uprisen 2014.  Thomas Enger skriver også mange krimromaner for voksne.

Killerinstinkt handler om Even. Hele Fredheim er sterkt preget av drapene på Mari og Johannes. Sporene peker fort mot Even. I Killerinstinkt får vi hørt saken fra hans side og hvordan han takler alt sammen.

Uprisen
Hvordan føles det å vøre en av de fem nominerte til Uprisen?
– Det er stort, og gøy, ikke minst er det en stor ære. Det skrives ekstremt mye bra litteratur for ungdom i Norge, og jeg er veldig stolt over at mine bøker når fram til akkurat den lesergruppen. Å være nominert til Uprisen er en stor anerkjennelse og et deilig klapp på ryggen.

– Og så hadde jeg lyst til å skrive en vanvittig spennende krimhistorie, da, for ungdom.

Hva var ideen bak Killerinstinkt?
– Først og fremst hadde jeg lyst til å skrive en historie om mekanismene i et lite lokalsamfunn, hvordan det er å få en drapsmistanke mot seg, samtidig som man er fortvilet over å mistet noen man har vært glad i. Jeg kommer fra et lite sted selv, og vet litt om hvor raskt rykter sprer seg, hvor fort en historie kan vokse helt ut av proporsjoner ved at folk spekulerer – ord som blir sendt videre og tatt imot som en «sannhet» av andre. Og så hadde jeg lyst til å skrive en vanvittig spennende krimhistorie, da, for ungdom. En historie som tok både sjangeren og leseren på alvor. Det følte jeg at jeg lyktes med.

Måtte du gjøre mye research før du kunne skrive Killerinstinkt?
– Nei. Jeg gjør sjelden mye research, egentlig. Det jeg gjør mest jobb med, er å sørge for at alt medisinsk er så riktig som mulig. Altså hvis man har en sykdom, så må jeg vite hvordan man behandler akkurat den sykdommen, hvordan den arter seg for personen som har den. Som regel bare dikter jeg i vei.

Emma Valør Noreng ga Killerinstinkt terningkast 6. Les anmeldelsen her.

Hvorfor valgte du å skrive ungdomsbøker når du allerede skrev voksenbøker?
– Jeg oppdaget litteraturen selv da jeg var 14-15 år, og jeg har alltid hatt lyst til å være en forfatter som kan tenne den samme gnisten hos neste generasjon lesere. Og så har jeg barn i den målgruppen selv. Det er gøy å kunne skrive historier for barna mine. Da blir de på sett og vis nødt til å lese de også, ikke bare være på mobilene sine hele tiden.

-Det er gøy å kunne skrive historier for barna mine.

Skinndød
Hva er den korteste tiden du har brukt på å skrive en bok?
– Skinndød, min første bok, skrev jeg på fem måneder.

Hvilken av bøkene du har skrevet er du mest fornøyd med?
– Det er et veldig vanskelig spørsmål å svare på. Det blir litt som å bli bedt om å si hvilket av barna sine man er mest glad i. Det går ikke. Men det er klart; den aller første boken jeg skrev – Skinndød – har jeg et helt spesielt forhold til, nettopp fordi det var den første. På det tidspunktet hadde jeg holdt på i 15 år med å bli forfatter, så å endelig lykkes, å endelig holde min egen bok i hendene for aller første gang – det var noe helt spesielt.

Hva inspirerte deg til å bli forfatter?
– Det var nok ikke et øyeblikk der jeg satte meg opp i sengen og sa, høyt til meg selv: «Dette skal jeg gjøre resten av livet.» Men jeg leste mye, og lot meg inspirere av gode forfattere. Jeg hadde lyst til å bli like flink til å fortelle historier selv. Så jeg begynte å lese bøker etter hvert med et mye mer analytisk blikk. Jeg prøvde å finne ut hvilke teknikker ulike forfattere brukte for å bygge opp spenning, for eksempel, og så prøve det ut selv. Gradvis ble jeg flinkere.

Om du måte velge mellom å skrive ungdomsbøker og voksenbøker, hva ville du valgt?
– Ja takk, begge deler. 🙂

 Sin egen sjef
Hvorfor ville du bli forfatter?
– Det var et ønske som vokste fram etter hvert som jeg leste bøker. Jeg har alltid likt å skrive, var en av dem som syntes det var stas å få stiloppgaver på skolen der jeg kunne få lov til å boltre meg litt med ord og setninger. Det fikk jeg for så vidt utløp for mens jeg jobbet som journalist, men jeg hadde likevel mest lyst til å fortelle mine egne historier. Så det var det jeg jobbet mot, helt fra jeg var 20-21 år gammel.

Hva er det beste og verste med å være forfatter?
– Det beste er å få lov til å stå opp og morgenen og ikke helt vite hva jeg skal finne på i dag, innenfor mitt eget lille eller store univers. Jeg kan bestemme hvem som skal leve, hvem som skal dø, om det skal snø eller være sol, storm eller haglbyger. Det er et stort privilegium å få lov til å tjene til livets opphold ved å lage historier som bare er et produkt av min egen fantasi.

-Det verste er all angsten som følger med det å være forfatter. Om det man har skrevet, er godt nok, om man klarer å selge nok bøker slik at man kan fortsette å leve av det. Å vente på anmeldelser og respons fra publikum kan også være et mareritt.

Hva mener du er viktig å kunne om man vil bli forfatter?
– God fantasi hjelper et stykke på vei, men du kommer aldri i mål hvis du ikke har en fandenivoldsk stå-på-vilje og en evne til å reise deg igjen hvis du skulle støte på motgang. For det gjør alle forfattere, enten de får dårlige anmeldelser, selger dårlig eller rett og slett ikke får ordentlig hull på den historien man prøver å fortelle. Det handler om ikke å gi opp. Fortsette å skrive, ett ord om gangen.

Om du kunne gått tilbake i tid å velge yrke på nytt, hadde du fortsatt valgt å bli forfatter?
– Jeg har vært innom et par yrker også i løpet av livet mitt – jeg har jobbet i kiosk, vært servitør (i akkurat én dag), jeg har vært søppelkjører på Oslo Lufthavn Gardermoen, gymlærer, journalist og redaktør også – men å være forfatter er det beste yrket jeg kunne hatt. Jeg ville ikke byttet det mot noe i hele verden.

-Jeg har jobbet i kiosk, vært servitør (i akkurat én dag), jeg har vært søppelkjører på Oslo Lufthavn Gardermoen, gymlærer, journalist og redaktør også – men å være forfatter er det beste yrket jeg kunne hatt.

– Det er først og fremst på grunn av den friheten man har. Jeg er min egen sjef. Det er fint å være ens egen sjef. Og så er det gøy å fortelle historier. Særlig de som er litt skumle.

Hva ville du bli når du var liten?
– Pilot.

Lesing
Leser du mye bøker selv?
– Masse. Hver eneste dag.

Mener du at lesing er viktig?
– Lesing er noe av det aller viktigste man kan gjøre, enten man har lyst til å bli forfatter, eller ikke. Ordene våre, språket vårt, er den viktigste formen for kommunikasjon vi har, og det å lese gjør at vi utvikler evnen vi har til å kommunisere med andre, og det stimulerer også vår egen fantasi og kreativitet. Det får man bruk for uansett hvilket yrke man ender opp i. Å lese om andre menneskers liv kan også bidra til at man blir kjent med sitt eget liv, eller ser på sitt eget liv på en annen måte etterpå, fordi karakterene man har lest om, har vært nødt til å gjøre det samme. Man lærer noe, ikke nødvendigvis bare om seg selv, men også om hvordan andre kan ha det. Ikke minst er lesing en fantastisk måte å ta et skritt til siden, sette resten av livet og verden på pause, og så bare forsvinne inn i noen andres virkelighet i en halvtime eller time, her eller der. Det er synd at mange barn og ungdom ikke er villige til å gi bøkene en ordentlig sjanse. De aner ikke hvor mye de får igjen for det både der og da, men også senere i livet.

-Og så elsker jeg å spille golf.

 Hva liker du å gjøre på fritiden?
– Forutenom å lese bøker synes jeg det er veldig stas å lage musikk. Det har jeg holdt på med i over 25 år, og det gjør jeg stadig vekk, så ofte jeg kan. Ellers har jeg jo en familie jeg liker å være sammen med, og så er det bestandig stas å møte venner, gamle som nye. Og så elsker jeg å spille golf. Se på gode filmer og TV-serier. Jeg trener også mye.

Har du en funfact om deg selv?
– Tre av fortennene mine er laget av porselen.