Spenning på hjemmekontoret

Redaktør i Gyldendal, Kaisa Hoel, er like spent som sine nominerte forfattere. I fjor vant Neda Alaei. Vil Nina Borge vinne i år?
Foto: Privat

– Det er ikke sikkert at de ungdommene som skriver på uprisen.no vet det, men vi som jobber i forlag er utrolig interessert i hva de mener, avslører Gyldendals Kaisa Hoel. Hun var redaktør for Dette er ikke oss av Neda Alaei som vant Uprisen i 2020, og hun er redaktør for en av årets nominerte, Utbryterne av Nina Borge.

– På Uprisen.no får vi rett i fleisen hva som funker og hva som ikke funker, sier redaktøren. – Ungdommene kan være brutalt ærlige, skikkelig krasse og direkte, men det er samtidig kjempenyttig for oss. Vi kan være ute etter konkrete tilbakemeldinger eller vi ser etter opplevelser som går igjen, for da kan vi plukke opp hva som fenger og hva som er vanskelig. Vi kan for eksempel ha laget et omslag som vi i redaksjonen syns er kjempefint, men treffer det målgruppen? Eller vi kan lese at mange ungdommer opplever hopp i tid som krevende – da kan vi ha det i tankene hvis vi selv jobber med et manus som bruker tilbakeblikk.

Hoel mener at ungdom er mer kresne nå enn før. – Det er jo et enormt utvalg av bøker og annen underholdning som er tilgjengelig for dem. Når konkurransen er så hard, skal det mer til for at noe treffer. Med den farten som fins i serier og sosiale medier, er de heller ikke vant til det som går sakte, slik litteratur ofte gjør. Så da blir spørsmålet: Hvordan skal vi nå dem? Grunnen til at jeg jobber med ungdomslitteratur er jo alle de fine og rare ungdommene der ute som fortjener å få de beste bøkene.

Dette blir mellom oss av Alexander Kielland Krag fikk flere gode anmeldelser på uprisen.no i høst. Kaisa Hoel vil at flere bøker skal teste de digitale mulighetene slik denne utgivelsen gjorde.

Digital virkelighet
Kaisa Hoel jobbet noen år på ungdomsskolen mens hun studerte og hun ble slått av hvor mye tenåringshverdagen har endret seg siden hun selv gikk på ungdomsskolen. – Bruken av internett og smarttelefonen har eksplodert, og det gir ulike utslag. For eksempel: Da jeg var ungdom var avstanden større mellom tenåringer og voksne. Nå har fjortenåringer og toogtjueåringer samme klesstil og samme referanser. De ser på de samme sminkevideoene på instagram og følger de samme menneskene på tik-tok. Det gjør det utfordrende å finne noe som gjelder spesifikt for ungdomsskolealderen.

Redaktøren mener at ungdomslitteraturen må våge å ta innover seg denne nye virkeligheten. – Da jeg var femten år, snakket vi om hverdagen vår og livet på nettet som to forskjellige verdener. Nå henger de to sammen på en helt annen måte. Litteraturen må ta denne ekstremt digitale virkeligheten på alvor. Det er lettvint, tenker jeg, å la hovedpersonen miste mobilen eller gå tom for strøm. Hvis en i stedet går inn i denne virkeligheten, får med seg hva som gjelder akkurat nå, sånn at en kan vise det fram, og forstå det, da kan det komme mye nytt og spennende ut av det, tror jeg.

I fjor var hun redaktør for verdens først instaroman, Alexander Kielland Krags Dette blir mellom oss. Forlaget og forfatteren vant nylig en internasjonal pris for konseptet. Det er organisasjonen Fast Company som hvert år kårer World changing ideas, og i år sto altså instaromanen øverst på pallen. – Når Alexander kom med ideen, var det litt skummelt, men vi må jo tørre å tenke litt annerledes, teste ut hvilke muligheter som fins. Det viktigste er fortsatt den gode historien, at det er noe som er relevant og som engasjerer ungdommene, samtidig fanger kanskje dette formatet andre lesere enn den fysiske boka.

Til høsten kommer Neda Alaei med ny bok: Å fange luft. Hovedpersonen begynner på videregående og gleder seg til endelig å bli synlig, men må samtidig takle en invaderende mor som heller vil være venninne enn omsorgsperson.

Nominert redaktør
Fjorårets Uprisenvinner Neda Alaeis Dette er ikke oss var definitivt en historie som engasjerte juryklassene. – Dette er ikke oss er intens følelsesmessig. Tempoet er ikke så høyt, men spenning kan være så mangt, og jeg tror leserne opplever boka som viktig, sier Kaisa Hoel. – Nominasjonen til Uprisen hadde mye å si. Boka kom tidlig på året og den hadde ikke fått en eneste anmeldelse. Så kom nominasjonen og rett etter kom den første anmeldelse – et helt år etter utgivelsen! Bøker er ferskvare. Normalt ville boka forsvunnet, men Uprisen ga den nytt liv.

Dette er ikke oss vant flere priser i fjor. Etter at boka ble nominert til Uprisen, ble den også nominert til Bokbloggerprisen og Kulturdepartementets litteraturpris for barne- og ungdomslitteratur. – Neda vant alt hun ble nominert til, og jeg holdt en knapp på at hun skulle vinne Uprisen også, ler redaktøren. – Vi fikk så mange gode tilbakemeldinger, både til Neda privat, på uprisen.no og på sosiale medier. Boka ble veldig synlig, særlig på instagram, for omslaget fungerte nærmest som en plakat.

Hoel måtte likevel gråte en skvett på hjemmekontoret da Neda Alaei vant. – Det har jo ikke vært året for de store feiringene, dessverre. Vi sparer opp til en større middag på et senere tidspunkt, smiler hun. – Jeg tenker at Uprisen er ekstra viktig for forfatterne. Jeg merker at dette er en pris de bryr seg om, mer enn andre priser og utmerkelser. De føler seg sett av de ungdommene de skriver for. Det er ekstra fint at nominasjonen varer så lenge, fra januar til mai, da får de god tid til å glede seg over å være nominerte.

Da storjuryen leste opp begrunnelsen i fjor satt Kaisa Hoel på hjemmekontoret og fulgte med. Så kom den setningen som avslørte at Dette er ikke oss hadde vunnet. – Da gråt jeg litt, innrømmer hun.
Foto: Vibeke Røgler

Utbryterne har fått både positiv og negativ omtale på uprisen.no. Hva mener juryklassene? På torsdag denne uka får vi svaret.

Solaris korrigert av Øyvind Rimbereid var et vendepunkt for Kaisa Hoel. Hun var nitten år og tenkte: «Kan litteraturen gjøre dette!» Rimbereid bruker et helt spesielt blandingsspråk i dette lange diktet, litt fransk, litt norsk, engelsk og islandsk, og likevel er det mulig å følge fortellingen om framtidens Stavanger.

Ungdomslitteratur
I år er det Nina Borge som er den nominerte. Hoel har troa på vinnersjansene til Utbryterne også. – Det er en kjempespennende bok, og sånn sett treffer den godt. Men ungdom leser jo mest realisme nå, det er mindre av fantasy og science fiction. I tillegg er det ei tjukk bok og perspektivskiftene er utfordrende, kommenterer Hoel. Hun forteller hvordan hun og forfatteren jobbet med å tydeliggjøre de to hovedpersonene Carla og Noah. – Denne historien kunne ikke fortelles med bare en fortellerstemme. Da var det viktig at de to stemmene fikk like mye plass og at det var tydelige forskjeller mellom dem.

– Jeg har tro på at lesere kan sette seg inn i alle mulige personer og skjebner. Det viktige er at det er historier du kan kjenne på kroppen, understreker Hoel. – Ungdomstida er jo en alder hvor man opplever veldig mye for første gang, både på godt og vondt: Den første forelskelsen, vennskap som forandrer seg, en får innblikk i de voksnes liv og i hvordan verden henger sammen. Det kan være spennende, men det kan også være tungt, og da hjelper litteraturen. I bøkene møter en universelle følelser, en kan både forsvinne inn i en annen virkelighet og få ord for det en selv går igjennom. Først og fremst føler en seg mindre alene.

Selv leste Hoel en hel haug med bøker når hun var i tenårene. – Jeg leste Harry Potter ti ganger, minst, og Ringenes Herre, men jeg leste også Erlend Loe og alle dameromanene til moren min, ler hun. – Det er en enorm spredning i lesningen i den alderen. For hver enkelt og mellom de ulike leserne. Noen leser som voksne, andre har aldri lest en hel bok. Noen leser masse, noen sluttet på barneskolen. Som forlag må vi ta innover oss at vi ikke kan treffe alle med alt. Vi kan treffe en spesifikk leser eller en spesifikk gruppe lesere.

– Hovedutfordringen er å få barn og unge til å skjønne at lesing er fantastisk! Vi skal ikke lese for å være flinke, men fordi det gir oss noe, om det er et avbrekk, trøst eller kunnskap. Lesing er først og fremst gøy!

Skrevet av Petra J. Helgesen, Foreningen !les

Flere artikler om Uprisens historie:

Uprisen blir født (2007)

En voksen nominasjonsjury (2008)

Engasjerte voksne (2009 og 2012)

Storjurymedlem (2010)

Nominasjonsjuryen (2011)

Storjurymedlem (2013)

I kulissene siden 2014

Tidenes minste juryklasse (2015)

Prosjektleder i 12 år (2016)

Erfaren kritikerfadder (2017)