Uprisen knuser fordommer

Da Uprisen ble 10 år i 2016 fikk prosjektleder Bjarte Bakken en blomst, og Uprisen fikk et par gratulasjoner, men jubileet ble ikke feiret. Kanskje er det mer naturlig å feire 15 år? Bakken mener i alle fall at det er 15-åringene som er prisens hovedpersoner.

– Dagens ungdomdomsgenerasjon trenger den roen som lesing kan gi, sier Bjarte Bakken. Han har fulgt Uprisen gjennom hele prisens historie, de fleste årene som prosjektleder.
Foto: Vibeke Røgler

Bjarte Bakken er utdannet bibliotekar, og har vært prosjektleder for Uprisen i tolv av Uprisens femten år. Ingen kjenner prisen og prisens historie så godt som ham. Han var involvert allerede første året, som en av tre medlemmer i nominasjonsjuryen. I fjor var siste året hans i Foreningen !les, og nå jobber han på skolebiblioteket til Nesodden videregående skole. Bakken forteller om hvordan ungdomsleserne stadig har overrasket ham.

Intenst alvor
– Ungdom er uforutsigbare. Vi vet aldri helt hvem som skal gå av med seieren i Uprisen. Gjennom prisarbeidet har ungdommene blitt kompetente, selvstendige og grundige lesere, og da kan alt skje, smiler Bakken. I 2016 var det for eksempel Jan Tore Norengs #alfahann som vant. Ei realistisk bok der det går heller dårlig for en usympatisk hovedperson. Det var en overraskende seier, men Bakken forklarer den slik: – #alfahann har et intenst alvor. Mange ungdommer ser på alvoret som et kvalitetstegn. Juryklassene i Uprisen tenker på litteratur som noe annet og mer enn bare underholdning, selv om det aspektet selvsagt fortsatt er med. #alfahann er jo også en pageturner.

Det viktigste fellestrekket mellom de fjorten Uprisvinnerne er ifølge Bakken at det er noe som brenner, at det er noe som står på spill. – Det er en intensitet i Uprisenvinnerne. Den mest soleklare vinneren, I morgen blir alt mørkt av Sigbjørn Moestue, er jo kjennetegnet av handlingsdriv. Det er nesten ikke en eneste pause i den boka, den bare dundrer løs hele veien, utrolig intenst. Samtidig pirker teksten borti noe som gjør at ungdommene begynner å tenke og reflektere, og leserne blir engasjert i historien også etterpå, sier han.

I 2015 kåret Bjarte Bakken to årets anmeldere. Av alle de voksne som har vært involvert i Uprisens utvikling, er det Bakken som har hatt den største påvirkningen. Da er det heldig at han er mer opptatt av hva ungdommene mener, enn hva han selv tenker om bøkene.
Foto: Vibeke Røgler

Overraskende lesere
Bakken forteller at det morsomste året var det aller første, da Ingelin Røssland vant med Handgranateple. – Prisen kom helt utav ingenting. Ingen visste helt hva dette var, og prisutdelingen var stuntpreget og lite regissert. Harald Rosenløw Eeg var nominert, så det var nok ingen som trodde at den nynorske boka skulle vinne. Ingelin Røssland ble helt tatt på senga, kanskje særlig av hvor glad hun selv ble, ler Bakken. – Det var fint, og fra første start var det et tegn på at denne prisen fortalte en annen historie en det alle formidlerne i landet gjorde. Vi fikk motbevist fordommer som at gutter ikke vil lese om jenter, at ingen leser nynorsk og at alle leser fantasy.

Det Bjarte Bakken har satt mest pris på gjennom alle disse årene med prisarbeid, er at han merker at prisen skaper lesere. – Det er kjekt å se ungdom som aldri tidligere har lest noe særlig, plutselig stå fram å snakke om lesing som noe all right. Ofte gir det en utrolig mestringsfølelse å komme seg gjennom sin første bok, sier han. Samtidig er det også viktig at prisen er en støtte for superleserne. – Det første året vi kåret Årets anmelder var gøy. Eira Solstad hadde skrevet 26 anmeldelser! Hun hadde lest to tredjedeler av alt som kom ut det året. NRK lokalradioen var med og overrasket henne i klasserommet. Det var stor stas.

Bjarte Bakken med storjuryen i 2010, det siste året voksne nominerte bøker. Uprisen kan takke prosjektlederen for at ungdommene fikk overta nominasjonsprosessen. Fra og med 2011 var det anmeldelsene på uprisen.no og en nominasjonsjury bestående av ungdom som avgjorde de fem nominerte bøkene.
Foto: Vibeke Røgler

Ungdommens pris
Innføringen av anmelderklasser var den viktigste endringen i Uprisens historie, mener Bakken. – Det var når ungdommene begynte å anmelde bøker på uprisen.no at prisen virkelig slo igjennom. Uprisen ble en viktigere og mer interessant pris. Nå blir alle ungdomsforfattere sett, lest og anmeldt, og det øker synlighet til ungdomslitteraturen generelt. I tillegg ble nominasjonsprosessen en annen og nominasjonene ble mer kompromissløse fordi det nå er ungdom som bestemmer i alle ledd. Forfatterne følger med med skrekkblandet fryd, og de tilpasser seg kanskje målgruppa mer enn før. Det er viktig å bli likt på uprisen.no.

Samtidig er Bjarte Bakken beskjeden på Uprisens vegne. Han tror ikke at forlag og forfattere lar seg styre av hva ungdommene mener, selv om han håper at de lytter. – Uprisens viktigste funksjon er å komme med kvalifiserte uttalelser om hva ungdom ønsker å lese og hva de mener om det som blir utgitt for dem. Gjennom de femten årene er denne funksjonen styrket. Flere ungdommer deltar og meningene deres er mer synlig i offentligheten. Vi har også jobbet mer og bedre med lærerne, slik at tekstene ungdommene legger ut har høyere kvalitet. Da får kritikken mer tyngde.

Røsslands direkte, røffe og morsomme skildringer av oppveksten på et lite sted på Vestlandet var et friskt pust inn i den norske ungdomsbokverdenen. En verdig første vinner av Uprisen.

Neda Alaei debuterte med en rørende, trist og varm fortelling om omsorgssvikt. Bakken sier at dette er Uprisenvinneren som har berørt ham mest.

De viktigste leserne
– Prisarbeidet er avhengig av lærerne, understreker Bakken. – Hvis en lærer går inn i arbeidet med engasjement og pusher elevene litt, så er det utrolig hva de kan få til! Et år hadde jeg én jurylærer i Trøndelag som påsto at det var umulig å få en niendeklassing til å lese mer enn to bøker, og samme år var det en annen klasse, på Løten, der samtlige elever leste alle fem nominerte. Det er neppe sånn at elever fra Innlandet er flinkere til å lese enn trøndersk ungdom. Jeg er overbevist om at det handler om lærerens tro på elevene som lesere og tro på at ungdomslitteraturen er aktuell og interessant for elevene. Overbeviste lærere motiverer.

– Er det noe jeg har lært, er det at alle ungdommer har en utrolig lesekapasitet, og alle kan finne en bok de liker, slår Bakken fast. Han mener det er ekstra viktig å formidle litteratur til barn og ungdom. – Jo tidligere du oppdager litteraturen, jo mer sannsynlig at du har med deg bøkene gjennom livet. Du blir bedre til å lese og bedre til å skrive, men det viktigste er opplevelsene litteraturen gir. En blir underholdt, en lærer noe og en finner ro. Litteraturen åpner opp for endring, muligheten til å forstå og erfare noe på en annen måte, og utvikle seg som menneske, både når det gjelder empati og tankesett. Litteraturen er dessuten en god venn i ensomheten.

Skrevet av Petra J. Helgesen, Foreningen !les

Flere artikler om Uprisens historie:

Uprisen blir født (2007)

En voksen nominasjonsjury (2008)

Engasjerte voksne (2009 og 2012)

Storjurymedlem (2010)

Nominasjonsjuryen (2011)

Storjurymedlem (2013)

I kulissene siden 2014

Tidenes minste juryklasse (2015)

Forfatterintervjuer:

Uprisvinner 2007: Ingelin Røssland