Intervju: En pappa som drikker, en nyforelsket mor og Kaia (16 år).

I høst kom «Ingen er ei øy», tredje og siste bok om Kaia som vokser opp med en far som drikker og en mor som trekker seg unna.

Forfatteren heter Kari Saanum. Hun fikk ideen da en venninne fortalte om faren sin som var alkoholiker.

-Samtalen gjorde inntrykk på meg. Da jeg kom hjem noterte jeg ting som at faren forandret seg når han drakk. Ånden luktet. Han ble overdrevent hyggelig og ville kanskje ha en klem. Han var ikke slem, men han var ikke seg selv. Og hun likte det ikke.

En dag tok hun faren på fersken og forstod at han hadde et alkoholproblem. Hun fant ut hva det ville si å være alkoholiker og hvordan han kunne få hjelp. Men moren ville ikke. Moren sa bare at det ikke var så farlig. At han bare koste seg med litt vin.

Hun skammet seg sånn at hun ikke ville ha venner på besøk.

Ensomheten
Kari kjente seg igjen i ensomheten som venninnen beskrev.

-Jeg hadde en normal ungdomstid med gode venner og kjærester, men jeg hadde også en mørk side. Det var en følelse av å være annerledes og helt alene i verden. I ungdomstiden kommer disse følelsene, og da må man forholde seg til det.

Selv om boken ikke er en historie fra virkeligheten så blir følelsene virkelige.

-Når jeg har vært på skoler og snakket om bøkene så har barn og ungdom sagt at de også har en sånn pappa. Så selv om det er en jente i hovedrollen så kan både gutter og jenter, barn og ungdom kjenne seg igjen i noe av det. Ensomheten, og det at du må ordne opp selv, er det nok mange ungdommer som kjenner seg igjen i.

I «Ingen er ei øy» har moren forlatt faren. Hun er på seiltur med den nye kjæresten sin. Faren ligger på sofaen og drikker seg i hjel. Kaia passer på faren, mens selfies av moren og kjæresten tikker inn på telefonen. På skoleavslutningen i 10. klasse må Kaia dra alene.

-Moren var lenge hjemme med faren før hun ga opp. Jeg ville gjerne at moren skulle være til stede for Kaia, men hun ville noe annet. Jeg har tenåringsbarn og har sett foreldre trekker seg mer unna når barna blir tenåringer. De tenker at når barna blir ungdom så klarer de seg selv. De kan for eksempel reise bort i uker i strekk. Men Kaia trenger jo fortsatt en mamma, selv om hun er 16 år.

Visste du at:
De to andre bøkene om Kaia heter «Elefanten i rommet» og «Gråt, baby». Tittelen «Gråt baby, gråt» er fra en låt av Janis Joplin som heter «Cry baby». Her kan du se Janis Joplin synge sangen. 

 

Venner, kjærester og håp
I siste bok ville Kari gi Kaia et håp. Etter skoleavslutningen drar Kaia og vennegjengen på holmetur for å feire. Kaia er omgitt av gode venner, og ekskjæresten Andreas har ikke gitt henne opp.

-I arbeidet med boken gjorde jeg mye research. Blant annet snakket jeg med en gruppe i Kirkens bymisjon som driver terapi for mennesker som bærer på de aller mørkeste historiene. Tanken er å lete etter de små lysglimtene i livet. Alle har småting som har gjort godt: En venn, en hendelse, et eller annet… Jeg tenkte at det å sette dem ut på denne paradisiske øya var fint. Hva skjer med Kaja når det er så mye godt rundt henne?

Hva er en god venn?

-En god venn er en som tør å bry seg og som ikke slutter å bry seg. Marte (bestevennen til Kaia) er en sånn venn. Hun gir seg ikke. Og ekskjæresten Andreas er tålmodig. Han ser bort fra mange avvisninger. Vennene jobber veldig hardt for Kaia.

Boken heter Ingen er ei øy. Kaia tenker hun er en øy. Vennene viser at hun ikke er alene, men henger sammen med andre øyer eller kontinent eller mennesker.

 

Visste du at:
Den engelske dikteren John Donne (1572 -1631) skrev diktet No man is an Island, som tittelen til boken er tatt ifra.

 

Bøkene om Kaia
Kari Saanum: Elefanten i rommet. Omnipax

Kari Saanum: Gråt, baby. Omnipax

Kari Saanum: Ingen er ei øy. Omnipax