Lese og skrive – hele tiden

Camilla Sandmo er en av de fem nominerte til Uprisen 2018 med boken Kan vi bare late som. Dette er den første boken Camilla har gitt ut. Boken handler om Emma som går på kunstløp og om hennes liv. Men en dag blir Emma og de andre kunstløperne nødt til å dele banen med hockeygutta. Det er slik Emma møter Jossi. Men alt er ikke helt som det skal i Jossis verden.

Superglad
Hva tenkte du når du fant ut at boken din var en av de fem nominerte til Uprisen?
-Det var egentlig veldig uventa, så ble overraska og selvfølgelig superglad!

Hva hadde det betydd for deg å vinne Uprisen?
-Det hadde betydd veldig mye. Jeg skriver jo for ungdom, og at ungdom selv har valgt ut boka mi føles veldig stort.

Tror du Uprisen har åpnet noen dører for deg som forfatter?
-Det tror og håper jeg absolutt.

Forfatteren Camilla
Har du alltid ønsket å bli forfatter?
-Ja, eller jeg har alltid hatt lyst til å skrive bøker, men tenkte egentlig ikke så mye på å få publisert bøkene mine. Jeg ville bare skrive, men det er selvfølgelig enda bedre å kunne dele historiene mine med andre.

Når skjønte du at du hadde et talent for skriving?
-Det vet jeg ikke. Kanskje når jeg begynte å dele tekstene mine med andre og skjønte at andre likte det jeg skrev. Det ga i hvert fall veldig mye motivasjon til å fortsette og bli enda bedre!

Hvor fant du inspirasjon til Kan vi bare late som?
-Jeg fant litt inspirasjon i at jeg har gått på kunstløp og hadde også lyst til å skrive en historie om alt presset ungdom føler som jeg også følte når jeg var ung. Og Emma har masse press fra flere sider som hun ikke helt vet hvordan hun skal takle, noe jeg tror mange kan kjenne seg igjen i.

Jobber du med noen nye bøker nå?
-Det gjør jeg! Forhåpentligvis kommer det en ny bok om ikke så altfor lenge, om alt går etter planen.

Hva er det beste med å være forfatter?
-Det beste er å kunne finne på historier og skape noe fra absolutt ingenting.

Hva er det verste med å være forfatter?
-Jeg hørte en gang en annen forfatter sa at å skrive var som å føle at man alltid hadde lekser, og det er litt sånn det føles. Jeg tenker hele tida, uansett hva jeg gjør, at jeg egentlig burde skrive i stedet. Så det er kanskje det verste, men det beste veier opp for det verste.

Hva ville du jobbet med hvis du ikke kunne skrive bøker?
-Da hadde jeg forhåpentligvis jobba med dyr på en eller annen måte. Jeg hadde lyst til å bli veterinær når jeg var liten, så kanskje det.

Tror du du noen gang kommer til å skrive voksenbøker?
-Kanskje eller kanskje ikke. Akkurat nå trives jeg veldig godt med å skrive ungdomsbøker.

Hvor lang tid brukte du på å skrive Kan vi bare late som?
-Omtrent et år med alt av redigering og omskrivning.

Hva er ditt beste tips til de som vil skrive en bok?
-Mitt beste tips er å ha slutten klar før man starter. Da vet man hvor man er på vei, og en motivasjon til å avslutte, man vil jo se hvordan karakterene havner der på slutten.

Om å lese
Hvorfor ville du bli forfatter?
-Jeg elsker å skrive, og det har jeg gjort nesten før jeg visste hva bøker var. Så å kunne skape historier og personer som andre kan engasjere seg i er det beste som finnes og derfor ville jeg bli forfatter.

Leser du mange bøker selv?
Ja, og jeg skulle ønske jeg kunne lese mange, mange flere. Tipper at selv om jeg leste ti bøker hver dag hadde det ikke følt ut som nok.

Hva liker du å gjøre på fritiden?
-All fritiden min går omtrent til å lese bøker. Spesielt digger jeg å gå tur og høre på lydbøker.

Hva er favorittboken din?
-Det endrer seg hele tida, men en bok som har stått ganske konstant er Kaptein Blåbjørns 13 1/2 liv av Walter Moers.

Mener du at lesing er viktig?
-Veldig viktig! Jeg tror det er viktig å lese for å kunne sette seg ordentlig inn i forskjellige situasjoner og se livet gjennom noen andres briller for en liten stund.

Har du en funfact om deg selv?
-Jeg er ansiktsblind! Jeg klarer rett og slett ikke kjenne igjen folks ansikter. Litt morsomt, og litt slitsomt av og til.