Lærerveiledning juryklassene
Her finner du tips til hvordan du kan jobbe med med juryarbeidet i klassen.
Innhold
•Kort om Uprisen
•Introduksjon til juryarbeidet – innledende samtaler
•Forslag til innledende opplegg om litterær smak og kvalitet
•Leseperioden – valg av første bok og bruk av norsktimene
•Boksamtaler og diskusjon
•Kritikerfadderen
•Når det butter i mot
•Avstemning og valg av storjuryrepresentanter
•Synliggjøring av prosjektet: presse, podkast
•Synliggjøring av prosjektet på skolen
Juryklassene utgjør sammen den juryen som 25. mai skal dele ut Uprisen 2023. Hver klasse skal lese og gjøre seg opp en mening om bøkene. Dagen før utdelingen møtes representanter fra klassene på storjurymøte hvor vinneren velges. Klassene har samme mål og må være bevisst at de er del av en større jury som skal enes om en vinner. Juryarbeidet kan likevel gjennomføres på ulike måter. Læreren er en prosjektleder med ansvar for progresjon og gjennomføring. Her følger en oppskrift på hvordan juryarbeidet kan gjennomføres. Opplegget bør tilpasses klassen.
Kort om Uprisen – årets ungdomsbok
- Ungdom kårer årets norske ungdomsbok
- Fem nominerte bøker basert på ungdoms anmeldelser av årets ungdomsbøker
- 11 ungdomsskoleklasser leser de fem bøkene og kårer vinneren
- Utdeling under Norsk Litteraturfestival på Lillehammer
Bakgrunn
Sammen med Norsk Litteraturfestival på Lillehammer tok Foreningen !les initiativet til en ungdomsbokkåring der ungdom selv leser og vurderer årets norske ungdomsbøker. Prisen ble første gang delt ut i 2007 med 150 9.klassinger i juryen. Fra og med 2010/11-kåringen er nominasjonene basert på ungdoms anmeldelser av årets ungdomsbøker. Bøkene som vurderes til prisen er forlagenes norske ungdomsbøker. Rundt 1 100 anmeldelser av de 35 aktuelle bøkene ligger i år til grunn for nomineringen. 11 juryklasser på 9. trinn leser og kårer en vinner blant de fem nominerte bøkene. Mellom 1000-1500 ungdommer er involvert i Uprisen hvert år.
Vinneren får 25 000 kr og en fremtredende rolle under neste års litteraturfestival. Uprisen har på kort tid blitt en viktig litteraturpris. Prisen utfordrer ungdom og tar deres meninger på alvor. Uprisen er ungdommens egen kåring.
Introduksjon til juryarbeidet i klassen
Bevisstgjøring, motivasjon og informasjon.
Informer om prisen, kritikerfadderen, bøkene, utdelingen, tidsplan og planen for hvordan dere skal arbeide i klassen.
Spørsmål til samtale før oppstart:
- Hva er kritisk lesing? Hva er annerledes enn sånn dere vanligvis leser?
- Hva er litteraturkritikk?
- Hvorfor Uprisen?
- Hva betyr det at ungdom mener noe om litteratur? Betyr det noe for ungdom, for forfattere, for forlag?
- Hva kan vi gjøre for at vi blir hørt og tatt på alvor? Hvorfor er det viktig?
Snakk også om forventninger til de nominerte bøkene. Hva har elevene lest før? Hva tenker de om å lese bøker/sjangere som de selv ikke ville ha valgt? Hvordan kan vi være åpne for ny litteratur?
Bakgrunn for innledende samtaler
Prestisje som motivasjon
Understrek at dette er et juryarbeid. Dette er arbeid på lik linje med prisarbeid hvor voksne sitter i juryen. Mange bryr seg om, og venter i spenning, på hva klassen og elevene mener. Uprisen betyr mye for både forfatterne, forlagene og pressen. Bøkene som er nominert er skrevet med ungdom som målgruppe. Å bli vurdert av unge lesere betyr mye. Også forlagene er opptatt av hva elevene mener. På utdelingen er forlagene representert sammen med forfatterne.
Les som en litteraturkritiker. Kritisk/selvstendig lesing
Med kritisk eller selvstendig lesning ønsker vi diskusjon om kvalitet. Det finnes ingen riktig tolkning. Den riktige lesningen er din lesning. Tyngden eller troverdigheten i lesningen ligger i argumentasjonen. Det handler i bunn og grunn om en ting: Å si hvorfor boken er god eller dårlig og hva som gjør boken god eller dårlig.
«Fordi» er et nøkkelord. «Boken var spennende fordi…» «Plottet var mislykket, fordi…» «Fordi» gir argumentasjonen tyngde og åpner samtidig for diskusjon og samtale. På denne måten bevisstgjøres du i forhold til litterær kvalitet og egne meninger. Du blir en bevisst og selvstendig leser og med det en god og interessant leser.
I Uprisen er det elevene som er kritikerne. Elevene skal bedømme bøkene ut ifra sine kvalitetskriterier. Klassen bør ha drøftet hvilke kvaliteter de mener en god bok bør ha. Her kan det bli interessante diskusjoner om elevene ikke er helt enige. Å finne kriterier kan kritikerfadderen hjelpe til med.
Kritisk, men ikke ufin
En ukritisk leser er en uinteressant leser. Kritikerens rolle er å argumentere for bokens kvaliteter. Hvis en bok ikke fungerer, er det kritikerens rolle å si ifra. Dette er kritikerens rolle i offentligheten og bokbransjen. Gjennom Uprisen er vi interessert i å høre hva ungdom mener om norsk samtidslitteratur sett i lys av deres egne kriterier. Vi ønsker å høre hva de ikke liker. Det skal være lov å være ærlig. Det er ikke meningen at elevene skal like alle bøkene. Men skal man bli hørt og tatt seriøst må man ha gode argumenter. Og husk at det er boken som skal anmeldes, ikke forfatteren.
Magefølelsen
Den personlige leseopplevelsen teller. Alle kritikere har en umiddelbar reaksjon. Alle kritikere er subjektive lesere og de fleste leser like mye med magen som hodet. Etterpå begynner jobben med å finne ut hvorfor han/hun likte eller ikke likte den.
Praktisk råd: Noter når du leser
Skriv ned din umiddelbare mening. Skriv det ned slik du ville sagt det til kameraten din. Dette er en god øvelse. Mange elever har stor respekt for det skrevne ord og blir mye rundere og mildere når de skriver enn når de snakker. Det er lett å glemme hvordan man opplevde den første lesningen. Formuleringer kan dessuten finpusses etterpå.
En kritiker skriver i boka, men elevene kan skrive på et ark eller Uprisen-notatboken. Noter sidetall hvor det står noe viktig, fint eller dumt. Noter setninger og formuleringer om beskriver for eksempel en karakter godt eller som bare er gode. Sett utropstegn ved gode dialoger eller skildringer. Et argument som støtter seg på eksempler fra teksten har større tyngde enn et løst argument.
Forslag til innledende opplegg om litterær smak og kvalitet
«Hvilke bøker liker dere?»
Individuelt arbeid.
Be elevene tenke over hvilke bøker de liker, og hvorfor de liker akkurat disse bøkene. Oppgaven kan konkretiseres på følgende måte:
– Be elevene lage hver sin liste over bøker de liker. Det kan være nye eller gamle opplevelser, romaner, fortellinger, tegneserier osv. Har de en favoritt?
– Be dem velge ut den eller de bøkene som de liker aller best og begrunne eller forklare – ev. skriftlig, hvorfor det er nettopp disse 3 bøkene, for eksempel, som ga dem de beste leseopplevelsene:
Hva er det som gjør at de har likt disse bøkene? Hvor viktig er handlingen? Er bøkene spennende? Morsomme? Gripende? Overraskende? Troverdige? Er det på grunn av personer man blir glad i, beundrer fordi de er annerledes, kule osv.? Er bøkene godt skrevet? Har de en god slutt? Annet? Er det noen som er skrevet av samme forfatter? Noen som er i samme sjanger?
Det går også an å be elevene skrive ned et par bøker som de har mislikt:
Hvordan er disse bøkene? Hva er det som gjør at de ikke har likt dem?
Det kan også være en god idé å be elevene tenke tilbake på bøker de har likt tidligere. Hvordan var disse bøker og hvorfor likte de dem? Har smaken deres endret seg?
Klassesamtale om litterær kvalitet
Be elevene dele favorittene sine med klassen. Skriv evt. titlene på tavla. Er det bøker som blir nevnt mange ganger, er det noen som bare få har klart å oppdage?
Snakk deretter om hva elevene synes kjennetegner gode bøker de har lest. De kan med fordel bruke begrunnelsene som de har notert i oppgaven over. Hva er det viktigste for at man skal lese og like en bok? Hvilken rolle spiller forfatteren, sjangeren, emnet/temaet, personene, handlingen, måten den er skrevet på?
På bakgrunn av samtalen forsøker klassen å bli enige om 5-10 punkter som kjennetegner en god bok. Er det andre kriterier enn da de var yngre? Hvordan tenker de seg at kriteriene er annerledes for voksne? Lærer og elever noterer 5-10 punkter til senere bruk.
Vis elevene alle synonymene for ordet «kjedelig».
Anmeld bokomslagene?
Som øvelse i å mene og begrunne, og å skulle snakke om forventninger til bøkene kan klassen starte med å bedømme bokomslagene.
Hvem henvender omslagene seg til? Betyr omslaget egentlig noe når du skal bedømme teksten?
Stol ikke på omslagene! Men forsidene kan brukes til å snakke om elevenes forventinger til samtidslitteratur generelt og til lesing av den spesielle boka. Hva tror du boka handler om? Er det designelementer som går igjen blant de nominerte bøkene? En uhøytidelig kåring av beste forside kan være en morsom start. Etter endt lesing kan dere ta en ny kåring. Har elevene endret oppfatning av forsidene?
De fleste kan ganske raskt gi en bok et terningkast. Å begrunne terningkastet kan derimot ta lengre tid. La elevene gi omslagene terningkast. En sekser betyr at omslaget er fullkomment. En femmer betyr at det er noe å kritisere. Gir du en ener bør du ha flere argument for hvorfor omslaget ikke fungerer. Det konkrete terningkastet kan tvinge fram argumenter.
Her snakker Guri Fjeldberg om kvalitetskriterier: https://vimeo.com/448483839
Leseperioden
Lesegrupper: Man kan for eksempel dele inn i lesegrupper på ca. 5 elever som arbeider sammen på hver bok. Hver gruppe leser samme bok samtidig og diskuterer fortløpende bøkene. Siden dere ikke får klassesett av bøkene må bøkene rullere. Det kan være lurt å endre gruppene litt underveis.
Skriv leselogg under lesingen. Noter spørsmål til forfatterne underveis i lesingen.
Læreren skal få lesingen i gang, holde tempoet oppe og til slutt få klassen til å enes om en topp 3-liste. Læreren er en slags prosjektleder som leder arbeidet og holder motivasjonen oppe.
Hvordan holde tempoet og motivasjonen oppe?
- De fleste klasser har en tempoplan. Før påske skal de ha lest for eksempel tre bøker. Lag et diagram med elevene navn på ene aksen og boktitlene på andre akse. Grønt klistremerke når man leser ei bok. Rødt når boka er lest.
- Juryklassene får et visst antall eksemplar av hver bok. At elevene ikke får hver sin bok betyr at man har et lesepress siden andre står i kø på boka.
- Har dere jevnlige boksamtaler har dere samtidig frister. Elevene må ha lest bøkene som skal samtales om.
- Flere klasser har arrangert litteraturkveld for foreldre eller bokprat for andre klasser. Med et arrangement har man en deadline å jobbe fram mot.
- Sosiale tiltak som lesekvelder i biblioteket eller diskusjonskveld på en lokal kafè har vært populært i mange klasser. Server pizza og kjør diskusjon.
- Kritikerfadderen kommer på flere besøk. Disse besøkene er mål å jobbe fram mot. Les mer om kritikerfadderen lenger bak i heftet.
Valg av første bok:
- Som lærer kjenner du elevene. Fordel bøker etter hva du tror blir en god start for den enkelte. Fordel: Stor sjanse for at alle kommer gjennom den vanskelige førsteboka. Ulempe: Uprisen er elevenes kåring og vi ønsker at de skal «eie» prisen og være med å bestemme mest mulig.
- Legg bøkene på kateteret og la dem velge. Fordel: tillit. Ulempe: alle velger den tynneste. En tynn bok kan ta lang tid å lese! Mange tjukke bøker kan leses på en dag.
- Les første kapittel av hver bok høyt før elevene kan velge sin første bok. Dette hjelper elevene til å forstå hva slags bok de har å gjøre med.
- Bøkene kan også introduseres ved å fortelle litt om plottet og om forfatteren (vis gjerne bilder).
- Lag en avtale med de sterke leserne: Nå må dere ta ansvar og lese den tjukkeste boka først.
- Pizza og sjokolade slår aldri feil! Når første bok er lest får eleven en liten melkesjokolade. Når alle har lest tre bøker blir det kake eller is.
Bruk av norsktimene: Det er stor variasjon i antall norsktimer i de ulike klassene. Noen bruker all tid på lesing, andre ber elevene lese hjemme og bruker skoletiden til diskusjoner. Uprisen er et krevende prosjekt og vi anbefaler å bruke norsktimene i leseperioden til lesing og diskusjon, og unngå å legge opp til mye lesing hjemme, spesielt i starten.
Lesing av skjønnlitteratur er en kognitivt krevende prosess, spesielt om du er en utrent leser. For å oppnå potensiale Uprisen har for å skape leselyst hos elevene, er det viktig å gi mye støtte slik at de får en god start.
Flere lærere lar heldagsprøvene dreie seg rundt drøftinger av sjanger og tema i de nominerte bøkene, i lys av læreplanens mål, og lar også elevene ha et større skriftlig arbeid hvor de drøfter en av bøkene grundig. Jo mer Uprisen blir interegrert i norskfaget, jo mindre stress vil det oppleves å delta i prosjektet.
Tverrfaglighet: få med de andre faglærerne også. Ofte kan temaene i ungdomsromaner være gode utgangspunkt for å jobbe med kompetansemål i andre fag også, i tillegg til de å jobbe med de tre tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. I skjønnlitteratur for ungdom finner man ofte tema som rusmisbruk, seksualitet, rasisme, miljø, moral og etikk. Å ta utgangspunkt i fiksjon for å snakke om noe som er utfordrende, kan ofte oppleves som lettere og avvæpnende for mange. Spør gjerne helsesykepleier på skolen om de kan bidra.
Boksamtaler og diskusjon
I Uprisen og i juryarbeid generelt står samtalen og diskusjonen sentralt. Boksamtalene setter diskusjonen i gang. I den muntlige diskusjonen øker temperaturen og engasjementet.
Boksamtaler er tidkrevende, men gir mye. Boksamtaler kan gjennomføres på ulike måter. Lærer/skolebibliotekar kan lede samtalene. Eller elevene kan selv gjennomføre samtaler. Enten i faste grupper. Eller ved at gruppene endres. I små grupper får elevene muntlig trening og tør kanskje opp i klasserommet etterpå.
Praktisk gjennomføring av boksamtale:
- Fire elever leser samme bok og samtaler om den. Samtalen ledes av deg som lærer eller skolebibliotekar. Bruk kantiner og skolebibliotek (og bibliotekarene). Et annet miljø og en bolle kan bryte opp skolehverdagen. Uprisen er ikke bare et skolearbeid, men et arbeid som har betydning langt utover skolehverdagen. Det kan også ufarliggjøre boksamtalen. Dette er ikke en eksamen, men en samtale.
- Fokuser på leseopplevelsen. Du som lærer kan begynne å snakke om din opplevelse. La være å notere og ikke sett karakter. Understrek at du er ute etter å høre elevenes mening, ikke en ”riktig” tolkning.
Hvilke spørsmål setter samtalen i gang?
- Omslaget – hva synes eleven om det? Hvorfor tror du det er slik? Har det noen sammenheng med innhold i boka?
- Be elevene finne en setning eller beskrivelser som har gjort inntrykk. Ta utgangspunkt i denne.
- Fortell om en av personene i boka.
Når samtalen kommer i gang kan du bruke strategier fra kritisk lesning og gå mer detaljert til verks og snakke om troverdighet, aktualitet, autonomi etc.
Lesing i roller: Lesesenteret i Stavanger anbefaler rollekort og lesing i roller. At leserne i en gruppe har hver sin oppgave. Klassen kan selv bestemme hvilke roller de trenger. For eksempel: Skuespilleren kan sjekke om replikkene passer til personene som sier dem. Ordpolitiet sjekker om ordene er forståelige. Klovnen leter etter morsomheter. Spenningssøkeren sjekker hvor det blir for kjedelig og diskuterer med gruppa hva som kunne vært gjort annerledes. Tegneren undersøker om handlingen er lett å se for seg. Troverdighetspolitiet leter etter lettvintheter og logiske brister.
Tips: Les Guri Fjeldbergs artikkel i Inn i litteraturen. Ut i samfunnet: Hvordan få barn og ungdom til å mene?
https://foreningenles.no/kritikk-i-skolen/
Mer om gjennomføring av boksamtale finner du også på lærersidene på uprisen.no.
Diskusjon i grupper
La dem som liker samme bok sitte i samme gruppe. I stedet for at alle i gruppen må argumentere for hver sin bok, samler gruppen argument sammen. Gruppen blir et lag som kjemper for samme sak. Sammen har de flere argument og står sterkere i plenumsdiskusjonen etterpå. Mange gode argument og lesninger av stille elever kommer ofte ikke fram. I en liten gruppe er man også interessert i deres argumenter. På denne måten blir også de hørt. Og diskusjonen i klassen blir bedre, mer interessant og gjerne med høyere temperatur.
Plenumsdiskusjon
La en elev eller en gruppe innlede om hver bok og på den måten sett i gang diskusjonen. Som lærer kan du forberede innganger til diskusjonen. Det kan være tema, språket el.l.
Boktips:
Åsmund Hennig: Effektive lesere snakker sammen. Gyldendal akademisk
Bokens handling:
For å mene noe om boka må man vite hva den handler om. Bokas handling kan effektivt oppsummeres slik: Hvem er hovedkarakter(er)? Hva er hovedproblemet eller prosjektet til hovedkarakteren(e)? Hva gjør den/de for å løse problemet/gjennomføre prosjektet? Det er allikevel ikke alltid like lett å sette fingeren på hva boka egentlig handler om. Her er to øvelser:
- Skriv en tabloid overskrift. Overskriften skal peke på bokens innhold og selge boka. Dette er en øvelse i å spisse og konkretisere hva boka handler om. Samt god innledning til diskusjon og fin skriveøvelse i seg selv. Dessuten blir det ofte morsomt. Elevene har gjerne helt ulike overskrifter til samme bok.
- Øv på å oppsummere handlingen for hverandre. Først får dere to minutter hver. Læreren tar tiden. Så går dere ned til ett minutt og til slutt et halvt minutt. Ble det best og mest presis når dere hadde god tid eller kort tid?
Hvordan anmelde en bok
Dere kan anmelde årets nominerte (og eldre Uprisen-bøker og oversatte ungdomsbøker) på uprisen.no. På lærersiden finner du tips til hva du kan/bør ha med i en anmeldelse.
Kritikerfadderen
Hver klasse får to til tre besøk av en litteraturkritiker. Samarbeidet med kritikeren kan foregå på ulike måter. Det er viktig at du som lærer har en dialog med kritikeren slik at klassen og kritikeren møtes med like forventninger. Kritikeren har høy kompetanse på ungdomslitteratur og kritikk av litteraturen. Kritikeren kan være et friskt pust inn i juryarbeidet. Men det krever forberedelser. Bruk kritikeren der dere trenger hjelp. Her er noen tips:
- Kritikeren kan hjelpe klassen å bli bevisste sine kvalitetskriterier.
- Kritikeren kan presentere ulike anmeldelser.
- Snakk om slakt og ros. Hvordan begrunne godt og unngå klisjeer.
- Sett to bøker som alle elevene har lest opp mot hverandre.
- Er det bøker klassen strever med eller har motvilje mot? Kanskje kritikeren har en annen inngang til boken?
- La kritikeren innlede om sjanger og ungdomslitteratur.
- Kritikeren kan komme med skrivetips og lese gjennom anmeldelser elevene skriver.
- Kritikeren kan lede diskusjoner i grupper og plenum.
HUSK: Det kan være smart å snakke med kritikerfadderen før det første besøket om hvor høyt eller lavt nivået skal ligge. Det er viktig at ikke kritikeren snakker over hodet på elevene, men det er også viktig at elevene føler de blir tatt på alvor. Ta en telefon til kritikerfadderen og snakk om dette – kritikeren har nytte av å vite hvem han/hun skal besøke.
Når det butter imot
Juryarbeidet er krevende for mange. Noen kan stå fast i første bok. Fremmede sjangere kan virke uforståelige. Noen bøker er tjukke. Tynne bøker kan by på mye motstand. Her er noen tips til hvordan man kan komme videre når det stopper opp.
Variér måten å lese på
Lydbøker og/eller å lese deler av boka høyt i grupper kan være til hjelp for noen som sliter med de tyngre bøkene. Dikt kan fungere bedre muntlig, når flere leser det sammen, enn å lese det hver for seg. Kanskje trenger også elevene flere nøkler her for å knekke koder.
Lydbøker er super støtte, men husk at det utfordrer andre deler av hjernen. I tvilstilfellene prøv å oppfordre eleven til å følge teksten i papirboka samtidig. Husk også at det er papirboka som skal kåres, ikke lydboka.
Noveller kan kanskje kreve at man i fellesskap i klassen blir enige om hva novellene handler om. En roman er ofte én historie der elevene kan være enige om hva som har skjedd. Med noveller kan det ofte være behov for å tydeliggjøre den konkrete handlingen. Flere av lærerne fra tidligere år har brukt mer tid på enkelte bøker de mente var vanskelige. Men ofte handler det ikke om hvor mye tid en bruker på hver enkelt bok, men heller om hvor mye du som lærer bør gå inn og hjelpe elevene. Det er også mulig å snakke med kritikerfadderen om dette, og be han/hun om å fokusere ekstra på bøker som elevene sliter med.
Finne nøkler for å forstå de vanskelig tilgjengelige tekstene
Vær bevisst på hvilke lesestrategier som kan anvendes på de ”vanskeligste” bøkene. La elevene selv komme med nøkler for hvordan man skal kunne ha glede av og forstå dem. Bøkene som blir nominert til Uprisen, og som elevene og dere lærere skal lese, er helt nye bøker. De er enda ikke kanonisert, og det finnes ikke stoff om dem i lærebøkene. Dette kan oppleves som frigjørende for elevene. Her er det elevene selv, og deres lesing og opplevelse, som ligger til bunn. Ikke en fasit eller en læreplan. Dette kan gjøre de vanskelige tekstene mer interessante, og kan også gjøre dem lettere å prøve å forstå og gå løs på.
Be noen av de ivrige elevene om å ta ansvar. De kan lese først og holde miniforedrag hvor de introduserer bøkene for resten av klassen.
Klassens favoritter: Avstemning
På storjurymøte skal representantene presentere klassenes topp tre-lister. Listene blir utgangspunktet for diskusjonen. Det er mange måter å gjennomføre avstemningen på.
Avstemning:
Et problem som klassene støter på er hvordan man i avstemningen skal forholde seg dersom ikke alle har lest alle bøkene. En bok kan være svært godt likt av mange, men bli nedstemt av elever som ikke har lest den og derfor har andre favoritter. For å unngå at bøkene som er minst lest får færrest stemmer, foreslår vi at elevene gir terningkast til hver bok de har lest. Deretter beregnes gjennomsnittskarakteren til hver bok.
Dersom alle har lest alt: Elevene skriver navnet på to bøker de vil ha med, lappene åpnes og de to bøkene som får færrest stemmer er ute av dansen. Som oftest forsvinner de to bøkene ingen av elevene finner særlig engasjerende. De tre som gjenstår er med andre ord bøker elevene har et forhold til.
Neste avstemningsrunde bestemmer rekkefølgen på de tre bøkene klassens representanter vil kjempe for i storjuryen. Om man setter i gang neste runde like etter runde én kommer an på hvor mye tid man har til rådighet, men stort sett er det like greit å gå i gang med runde to. Likevel kan det være greit å ta en rask repetisjon av argumentene som taler for hver enkelt bok, og høre om noen har noe å tilføye som ikke er kommet frem hittil.
I den siste runden lar man elevene skrive de to titlene på bøkene de liker best. Siden hver elev dermed har to stemmer til rådighet, tar opptellingen en del tid. Elevene skal ofte videre til andre timer, og vil gjerne vite resultatet først, så dette kan by på utfordringer når det gjelder å beregne tid, men en klassetime bør holde.
Valg av klassens storjuryrepresentanter
Hver juryklasse skal stille med to representanter som møtes i Storjuryen en uke før utdelingen. I Storjuryen kåres den endelige vinner. I Storjuryen er engasjementet stort og nivået på diskusjonen høyt. Det er derfor viktig at klassens representanter har lest alle bøkene og er forberedt på å argumentere for og imot alle bøkene. Erfaringen er at ingen klasser kommer med lik liste og at de aller fleste bøkene er likt av alle klassene. Det er med andre ord sjelden en enstemmig avgjørelse. Representantene skal tale klassens sak, men har mandat til å ta avgjørelser på vegne av klassen. Vi anbefaler at det velges representanter som oppfyller følgende tre krav:
- De har lest alle bøkene
- De kan klare å argumentere for en bok de ikke nødvendigvis liker selv
- De klarer å holde på en hemmelighet, slik at storjuryens avgjørelse ikke lekker ut og ødelegger spenningen under utdelingen dagen etter.
Vi anbefaler at man kjører en søknads -og intervjuprosess for å velge ut de riktige kandidatene som kan representere klassen. Det kan være lurt å prate med elevene om dette tidlig i prosessen, og fremsnakke oppgaven slik at mange søker.
Gjør prosjektet også til en trening med media
La elevene skrive pressemeldinger, og selv kontakte forskjellige medier. Forbered dem på hvordan de ønsker å presentere prosjektet til journalistene. Medieomtale av klassen og skolen kan være med å gjøre elevene kry av prosjektet. Ofte vil elevene vite mer om de nominerte bøkene og litteratur enn journalisten som kommer på besøk.
Om en av de nominerte forfatterne kommer fra samme fylket som klassen din, eller fra samme området, kan dette være en vinkling som avisene tenner på.
OBS: men husk at forfatterbesøk i klasserommet av nominerte forfattere i denne perioden er strengt forbudt!
Podkast
Flere juryklasser har laget podkast. Podkastene er samtaler om en eller flere av de nominerte bøkene. Varighet er 5 til 20 minutter. Med podkast trenes elevene i å argumentere presist og å holde fokus på temaet. Podkastene er offentlige og elevene må derfor ta samtalen på alvor. Samtalene får en annen relevans, i tillegg kan mediet også gi variasjon til arbeidet.
Del kunnskap og synliggjør prosjektet på skolen
Informer resten av skolen og alle i kollegiet om at det fremover skal skje noe ganske spesielt på 9. trinn. Dere er plukket ut til å representere hele fylket, og dere skal gjøre en stor og viktig jobb. Be om litt tid på fellesmøter innimellom for å dele kunnskap og erfaringer og informer om veien videre. Har dere et skolebibliotek på skolen kan dere for eksempel henge opp informasjon og plakater om at skolen er med i Uprisen der. På døra til klasserommet kan dere henge opp en lapp om at det her foregår juryarbeid, etc, etc. Det er stas for elevene og kan gi ekstra motivasjon at hele skolen er heiagjeng!