Ungdomsbøker, engasjement og ærlige meninger i Troms

Anmelderklasser fra hele Norge leser og anmelder i disse dager alt som er kommet ut av ungdomslitteratur i 2014. Det krever stor innsats fra både elever og lærere. Foreningen !les har besøkt anmelderklasser i Troms fylke. 

Med fjorden, og fjellene i Senja i ryggen og Finnsnesvannet på høyre hånd, er det bare noen meter å gå opp den lille bakken til Finnsnes ungdomsskole. Her er to anmelderklasser på 9. trinn godt i gang med lesingen.

Bokkafé i klasserommet – For å sparke i gang de blivende kritikerne startet vi med å lese de første sidene av hver bok høyt i klasserommet, forteller lærerne Nina Nylund og Jorun Vollstad. Når elevene hadde kommet i gang med bøkene, ble det kjøpt inn kjeks, kakao og te, flyttet på pulter og stoler og klasserommet gjort om til en bokkafé. Rundt kafébordene, mellom te- og kakaokopper, fortalte elevene hverandre om bøkene de hadde begynt å lese. Da norsktimen var over, var det flere elever som valgte å fortsette boksamtalene i friminuttet.

Spennende å bestemme – Vi fikk mange gode tips på bokkafeen, sier Suhayr Abdi. Nå har det gått noen uker, elevene har lest både i norsktimene og hjemme, og de er seg sitt ansvar som anmeldere bevisst. – Det er spennende å få brukt stemmen sin og være med å bestemme, sier Suhayr. Hun har akkurat fullført boka Primitive pungdyr. – Den er helt grei den, altså, men den fortjener ikke en sekser. Ulrikke Kolbeinsen og Theodor Bjørnøy er i gang med Spycraft og Åndejegerne, men de vil ikke felle en dom enda. Jørgen Larsen leser Flukten og er blitt hekta. – Jeg ble glad da jeg skjønte at dette er første bok i en triologi, og at det skal komme to bøker til. De skal jeg lese!

Utfordringer – Er det noen utfordringer forbundet med å være anmeldere? Ungdommene tenker. – Det må vel være tidsfristen. Vi må lese veldig mye og raskt for å bli ferdig, og det kan være tungt å lese ut en bok hvis man ikke liker den, sier Theodor. De tre andre nikker bekreftende. – Det er flere utfordringer, skyter Jørgen inn. Han liker å lese U-prisen-bøkene, men her om dagen kom det ut en bok av en amerikansk forfatter, Athenes merke.  Den skulle han gjerne ha lest med en gang.  – Nå må jeg vente helt til jul med å lese den! ­– Bestemte dere selv at dere ville være en anmelderklasse? – Det var læreren som meldte oss på, så vi hadde vel egentlig ikke noe valg. Men vi hadde jo lyst til å være med. Det er nemlig en jente på trinnet over oss som var jurymedlem i fjor. Hun ble intervjua i avisa, og da fikk vi også lyst til å være med på U-prisen, sier Suhayr.

Ungdommen blir tatt på alvor

– Hvorfor søkte dere lærere om at 9.-trinn på Finnsnes skole skulle bli anmelderklasse? – U-prisen er en kåring der ungdom er med i alle ledd. Her blir ungdommen tatt på alvor, og det har jeg sansen for, sier Jorun Vollstad. – Ja, og tidligere har Uprisen hatt anmelderklasser både fra Tromsø og fra Harstad. Nå var det på tide at elever fra Midt-Troms var med, legger Nina Nylund til.

 

 

De nyeste ungdomsbøkene på Grytøya

Et par timer sørover med hurtigbåt, ligger Harstad. En liten ferjetur unna Harstad sentrum, ligger Grytøya. Og Ikke langt fra ferjekaia, ligger Lundenes skole. Her er en annen anmelderklasse, med elever fra 8. 9. og 10. trinn. Fra klasseromsvinduet kan de se fjellene på fastlandet speile seg i fjorden som skiller de 450 innbyggerne på Grytøya fra resten av Harstad kommune. Men ungdommene på Grytøya er ikke interessert i å snakke om utsikten. – Vi er nå vant med den. De vil heller snakke om årets ungdomsbøker.

– Det som er gøy med å være anmelder er at man får lest masse bøker som ikke så mange har lest enda, sier Helena Olsen Osvoll. – Og så er det gøy å fortelle andre hva jeg mener om bøkene. Nå leser Helena Soledad, en bok hun ikke trodde ville falle henne i smak. – Men så leste læreren vår halve boka høyt for oss. Hun stoppet da det var veldig spennende, og da måtte jeg jo lese den ferdig, sier Helena.

 

Anbefaler til hverandre

Ida Parschat fikk med seg boka Flukten hjem allerede før sommerferien. Hun leste noen sider, så ble boka liggende. Tilbake på skolen etter sommerferien tok hun den opp igjen. – Læreren min ba meg holde ut litt til fordi vi trenger noen som kan anmelde boka, forteller Ida. Hun brukte fem dager på de første sidene. Men så skjedde det noe. – Et lite stykke ut i boka ble det så spennende at jeg ikke kunne legge den fra meg, fortsetter hun. Ida leste de siste tre hundre sidene på en dag. – Og nå har det blitt venteliste på boka, skyter lærer Hege Fjeld inn. Hege har hatt anmelderklasser før og på Lundenes ungdomsskole jobber de mye med litteratur i klasserommet. – Jeg leser alle bøkene selv. Jeg kjenner jo elevene godt og prøver å tenke ut hvilken bok som kan passe til hver enkelt. Ungdommene på Lundenes skole vet at norsklæreren leser mye ungdomslitteratur. – De er klar over at jeg leser ut fra et voksenperspektiv. Men siden jeg også gir dem rom for å finne fram til

egen litteratur, stoler de også på anbefalingene mine. Likevel er det elevene som er best på å komme med anbefalinger til hverandre. Det er morsomt å se når rett bok treffer rett elev. Da anbefaler de bøker til hverandre, og boka selger seg selv, sier Hege.

 

Ungdommens ærlige mening

Men heller ikke blant ungdommene på Grytøya er det alle bøker som blir tatt like godt imot. – Jeg er veldig kresen når det gjelder bøker, sier Hansine Hansen. – I mange bøker er det så mye dialog og beskrivelser. Det liker ikke jeg. Jeg liker at det skjer noe! Det som er fint med U-prisen er at jeg får fortelle min ærlige mening om bøkene, legger hun til.