Elise og mysteriet med dei døde hestane

Kjedelig sa du? Ikke denne!

Denne boka er original. Den er en slik jeg kommer til å huske i god tid fremover. Handlingen er full av fantasi og merkelige påfunn, som jeg aldri kunne ha kommet på selv. Omtrent slik går den:
Elise skal få prøve seg som veterinær denne sommeren, sammen med onkelen sin i en liten, men gammel bygd. De har mye å gjøre, for her og der blir hester, kyr og andre dyr syke rett som det er. Men etter hvert begynner mystiske ting å skje, og Elise blir mer og mer nysgjerrig på om det finnes sammenhenger mellom hester som ikke blir friske, eldgamle tegninger på kirkeveggen, stinkende døde kyr, en fremmed russer med en beksvart hest og sinte gamle menn.
Gjennom hele boka er spenningskurven på topp. Det er veldig mye som skjer hele tiden, kun med få, korte pustepauser innimellom. Mange bøker blir kategorisert som kjedende og tunge å lese. Det er absolutt ikke denne, men det kan bli litt mye å holde styr på. Selv om alt løses til slutt.
Hovedpersonen er som hovedpersoner skal være etter min mening i en historie som dette. Sta, egenrådige, dumdristige, men også medfølende, nysgjerrig og til sist også veldig geniale som kommer fram til løsningen på hele historien. Og det er også vanskelig å plassere personene i en spesiell bås etter alder, kjønn, identitet og så videre, noe som gjør det enkelt å kjenne seg igjen i vedkommende. Resten av personregisteret i denne boka blir også beskrevet på en morsom og realistisk måte.
Noe annet som er veldig bra er det at forfatteren selv er veterinær. Hadde jeg ikke visst det, ville jeg ikke tatt boka seriøst. Da ville mye av handlingen av meg blitt stemplet som merkelig og uvirkelig. Nå gir det derimot stor glede å få et morsomt og annerledes innblikk i dyrlegehverdagen. Det er for øvrig kanskje det eneste av handlingen man lærer noe av, for boka har ingen utpreget moral eller tankevekker, slik som mange andre. For meg er det egentlig en ren befrielse, for underholdningsverdien i boka er god nok i seg selv.
Underveis og etter at jeg hadde lest boka, kom jeg på tanken om at den mer eller mindre er skreddersydd for meg. Er man veldig pessimistisk, vil man si at den kun passer for de som er jenter (som meg), hesteinteresserte (som meg), unge nok til å like humoren i boka (jeg kan gjerne ha glede av litt barnslig humor), gamle nok til å forstå og «takle» handlingen (ofte ganske groteske og forferdelige hendelser) og som er forberedt på å huske hva som har skjedd, tenke en del selv og henge med selv om det kan bli litt mye. Eller man kan si at den faktisk kan passe for alle som kanskje er lei av kjedelige bøker, og vil ha litt mer handling og mindre litterært hodebry med vanskelige og krevende tekster. Jeg velger å gå for det siste, og ønsker at alle gir denne boken en sjanse. Det fortjener den.
Jeg vil nevne at dersom jeg kun skulle tenkt subjektivt, ville jeg gitt boka en 6-er. Men det ønsker jeg ikke. Isteden gir jeg den en 5-er, og oppsummerer de negative faktorene med at det kan være litt vanskelig å henge med og litt urealistisk med alle situasjonene hovedpersonen havner oppi. Jeg vil avslutte med å si at denne boka på mange måter er litt som Hodejegerne av Jo Nesbø for ungdom (obs, jeg har ikke lest boka, kun sett filmen), og at det er særdeles imponerende at forfatteren gjennomfører og kommer i land med en slik historie så godt som hun gjør. Dette vil jeg si er en seriøs finalekandidat.

Overkommelig nynorsk

«Elise» av Anne Viken

Elise er 13 år. Hun jobber som vetrinærassistent i Tordenbygda, hos onklen sin. Livet som vetrinær byr på mer spenning og er ye farligere enn hun hadde forventet.

Boken er skrevet av en som hetter Anne Viken, som selv er vetrinær.

I starten var boken ganske uinteressang, jeg tok meg selv i å hoppe over fler avsnitt. Utover i boken kom det en ganske brå spenningskurve, og boken blir pluttselig mer spennende.

I og med at forfatteren er vetrinær selv blir boken mye mer troverdig.

Den er skrevet på nynorsk, og er rimelig lettlest. Det er fortsatt noen ord som jeg ikke forstår. Det at den er nynorsk tror jeg skremmer vekk flere unge lesere. Innholdet i boken kan bli litt barnslig, forfatteren kunne godt ha «dratt i» litt mer. Tror jeg ville likt boken bedre for et par år siden,. I tilleg er dette helt klart en «jentebok».
Som sakt startet den litt tregt, men sluttet bra. Allt ble oppklart.

Boken var ikke forutsigbar, og den var kreativ. Forfatteren må ha hatt god fantasi.

Boken har ikke noe spesielt viktig eller «dypt moralskt» innhold, men virker som om at er skrevet for å underholde, noe den også gjorde. Spesielt siden hester er et sentralt tema, og jeg har drivd med hester i over 6 år, kan jeg kjenne meg igjen i flere ting/situvasjoner. Av de hestebøkene jeg har lest scorer denne ganske godt. Syntes det var en bra bok, men når ikke helt opp til å vinne Uprisen.

Terningskast: 4

Fine hestar, gale prestar

«Å skjere hål i kyr er noko av det kjekkeste Kalle veit.»

Denne boka handler om 13 år gamle Elise som er veterinærassistent for onkel Kalle som skal være veterinær i Tordenbygda en sommer.
Boken ser ikke så gøy ut på utsiden, men ikke døm en bok etter omslaget. Den er knallgod. Temaet er et utdrag av hvordan en ekte veterinær har det i praksis, men etter hvert likner den mer og mer på mange av Hardygutt-bøkene jeg har lest. Jeg liker mysterier og denne boken er en bra mysteriebok, som forresten godt kunne vært en Tv serie.
Boken var gripende med en gang, og jeg fikk lyst til å bla videre for å finne ut hvordan det gikk. Slutten var overraskende, her blir alt oppklart og avklart. Boken er verdt terningkast 5 fordi at den varte lenge etter at jeg var ferdig med den, denne kommer jeg til å huske.
Jeg anbefaler boken.

Karianne, 13 år

Elise og mysteriet med de døde hestene-god bok

De fleste hestebøker er vanligvis for jenter, noe jeg ikke er. Og de har aldri falt i min smak.
Og da vi satt og spiste mat med noen av Farmors kollegaer var tydeligvis Anne Viken i egen person invitert. Hun skulle blandt annet fortelle om boken sin, det første jeg da tenkte var: «ikke ennå en hestebok.»
Riktig nok mente jeg Anne fortalte om boken på en god måte, og jeg ble faktisk litt nygjerrig! Men ikke nok til at jeg ønsket å kjøpe boken, men siden jeg selv er meget glad i å skrive fikk jeg lyst til å snakke med Anne om det og være forfatter.
Vi fikk fort en hyggelig samtale og jeg tenkte at jeg ville gi boken en sjanse, selv om jeg forsatt var litt uinteressert. Men jeg oppdaget at Anne var en god forfatter etter samtalen og begynte å lese.
Etter hvert ble boken bare mer og mer spennende, jeg syntes det var en mystisk og underholdene bok.
Og det tok derfor ikke lange tiden før boken var utlest, heldigvis er dette bare bok 1 av en hel serie!
Men jeg mener det kunne bli litt mye å holde styr på. Og det at den var skrevet på nynorsk gjør nok at en del lesere ikke gidder lese den.
Og særlig gutter vil sikkert tenkte slik jeg gjorde før jeg begynte å lese. Men det er bra at Anne skriver slik hun vil skrive, og hvis hun mener det er bedre å skrive på nynorsk enn på bokmål skal hun få lov til det.
Selv har jeg uansett aldri brydd meg om en bok er skrevet på nynorsk eller på bokmål!
Men andre kan tenkte annerledes…

Til hestebok å være ville jeg gitt denne boken en 6-er, men jeg går ut ifra boken i seg selv og derfor får den en 5-er.
Den var meget spennende og det var interesant og lese den. Det at den er skrevet av en ekte veterinær gjør bare at jeg tar en del ting i boken mer alvorlig, og at jeg ser at Anne virkelig kan yrke sitt. også har jeg lært mye på en morsom måte i tillegg til den fantastiske historien!
Denne boken anbefaler jeg å lese, om du er gutt eller jente har ingenting å si.
Noen har sagt at Anne bryter med sjangeren «hestebok», dette syns jeg bare er bra. De normale hestebøkene er ikke noe særlig uansett i mot setning til denne boken. Og den bryter ikke for mye med sjangeren heller!
Håper flere vil begynne og lese denne boken, tipper uansett at 96% av dem vil like boken! Den er ikke noe tunglest og alle som vil klarer nok å lese denne!

Torgeir Olav Furnes (11)

Joda…

Jeg er ganske glad i dyr og sånt, men denne boka falt ikke i smak hos meg. Jeg slet med å begynne på boka fordi at jeg hele tiden datt ut inni setninger, og måtte starte på nytt flere ganger.

Boken handler om tretten år gamle Elise. Hun er i tordenbygda for å assistere for Onkel Kalle som er veterinær.

Det er en typisk krim bok med noen mysterier om dyr og folk, så etter min mening ble det for forutsigbart.

Stine, 13 år